Noen forståelser av subkulturforskning i lys av Sune - PowerPoint Presentation

Slide1

Noen forståelser av subkulturforskning i lys av Sune Qvortrup Jensen

Ungdomskunnskap den 19. oktober 2015

Tre nyere retninger innenfor subkulturforskningen

Birminghamskolen (CCCS)

Postsubkulturalistene

Neo-Birminghamskolen

Noen framtredende nordiske subkulturarbeider

Sandberg og Pedersen:

Gatekapital

Sernhede

:

Forstadens truende unge

menn

Bjurström

:

Høgt

och

lågt

Et kort historisk riss

Subkulturteorier stammer fra sosiale problemers sosiologi (Chicagoskolen). C

hicago

–skolen

bruker termen allerede i 1928.

En klassiker er

Delinquent

boys

(Cohen, 1955). Cohens poeng er at tilslutning til kriminelle ungdomskulturer (delkulturer, subkulturer) kan forstås som en alternativ løsning blant arbeidsklasseungdom som er mer eller mindre sjanseløse i

det å hevde seg innenfor skolens

middelklassedominerte

normativitet

.

Muggleton

, Bennett

etc

skapte fra 2000 retningen

post-

subcultural

studies

. Denne har igjen utspring i Stanley Cohens forord i annen utgave av

Folk Devils and Moral

Panics

fra

1987 (CCCS-arbeid opprinnelig fra 1972).

Cohen kritiserte jakten på den skjulte

kode, altså

style

innenfor CCCS.

Stil ble for lett forstått som motstand og/eller undertrykking.

De overvurderte også motstandsaspektet i ungdomskulturene.

Muggleton

og andre mente at postmodernismen bidro til at det unge skulle opponere mot ble mer usynliggjort.

Hvordan tolket Birminghamskolen subkulturene?

Som

en form for

motstand

,

men ofte

uttrykt

estetisk som

stilisering

Som

en slags symbolsk løsning (magiske løsninger overfor klasserelaterte problemer

) i en presset

hvaerdagssituasjon

Qvortrups «lesning» av Postsubkulturalistene

Muggleton

et al ser

subkulturer

som flytende og mangetydige.

De ser subkulturene som selvvalgte

og

tilslutningen til dem som former for identitetsarbeid

. Bennett foreslår

neotribes

som begrep. Disse er av mer flyktig natur.

Bennett

er inspirert av

Maffesoli

(1996

) og hans begrep

urban

tribes

.

Postsubkulturalistene

har blitt kritisert for å se bort fra motstand og politisering innenfor subkulturene.

Qvortrup

slutter seg til

denne kritikken,

og mener hans subkulturer

også kan ha en

«gatepolitisk» karakter. Q mener at subkulturelle «svar»

både

kan handle om kreativitet

og

situerthet

. Q henviser ikke til Willis når det gjelder kreativitetstenkningen, men anerkjenner ham som det etnografiske unntaket innenfor CCCS.

Willis insisterte på feltarbeid , men brukte som veien til innsikt i subkulturene.

Qvortrups forståelse av hva som bidrar til at det dannes subkulturer

Sosial differensiering

som kontekst (les:

interseksjonalitet

)

Bearbeidingene er

kollektive

svar eller løsninger

Stiliseringsprosessene har karakter av

bricolage

(bevisste kombinasjoner av ofte motstridende tegn)

Kritikk av avpolitiseringspåstanden til

Muggleton

et al. Q anser

SK

som

mulig

politisk kraft

Tilgang på det

glokale

gjennom internett. Bruk og betydning av det globale «avgjøres» lokalt

Subkulturell meningsskaping kan kun forstås gjennom etnografiske

innganger. Her slutter han seg til Willis.

Q forstår SK som både autonomt og underordnet i et hierarkisk samfunn med mange ulike dominansforhold. Subkulturer er både underkulturer og delkulturer, og må derfor forstås både horisontalt og

vertkalt

.

På samme tid

uttrykk for en horisontal

og vertikal differensiering.

Hvorfor er Østerbro outlaws marginalisert ifølge

Qvortrup

Jensen?

Stigmatisert på grunn av mindretallsetnisitet

Deres tilhørighet til klasseposisjoner som både er økonomisk underprivilegerte og lite sosiokulturelt attraktive

Negativ samleeffekt av måten som kjønn, klasse, rase og etnisitet er satt sammen på. Summen av to negative faktorer gir en høyere sum enn 2. (

interseksjonalitet

som forståelsesform)

Et territorielt

stigma

, ut fra deres tilhørighet til et område som gjennom media får en

syndebukkfunksjon

i det offentlige rommet

Prosesser som finner sted i OutlawsGuttenes symbolske kreativitet kommer til uttrykk i hvordan de refererer til den global hiphopkulturen. Eksempelvis benyttet de brukernavn inspirert av store navn innenfor

hiphoppen

.

Betydningen

av ikke å være feminine

(«de andre» omtales som feminine og

feje

kartofler

)

Konstruerer

seg selv som mystiske/farlige/seksuelt tiltrekkende

OppsummertEt subkulturbegrep som bevarer dobbeltheten av autonomi og strukturell underordning.

Et

kollektivt «svar» på en delt samfunnsmessig posisjon

Inspirert

av Post-SC-teori ved å påpeke betydningen av postmoderniteten og av de globale massemediene.

Bevarer

et blikk på subkulturene som

potensielt

politiserende

Noen utfordringer i feltarbeid rettet mot subkulturer

Problemstillinger å reflektere over

Er adgangen formell eller reell

Oppfattes man som representant for normalsamfunnet eller kontrollsamfunnet?

At en oppnår tillit i miljøene

Innganger er deltakende observasjon, samtaler og gruppeintervjuer. Analysere referansene til musikk og hvordan gruppene bruker internett. Den

alsidige

inngangen kalles for empiri-

bricolage

(

Løfgren

1987).

En tilnærming som åpner opp mange muligheter for å bli overrasket (Willis 2000).

Fordringer og muligheter

Evnen til å oppleve

informantenes livsvilkår med egen kropp.

Et blikk for stedets

betydning

Skape muligheten til å få

status som

gjest

i de andres livsverden

Evnen til å sette egen

normativitet

i parentes, inkludert den fellen en kan gå i ved å heroisere det subkulturelle miljøet en har kontakt med

Det finnes unntak for dette som fungerer, men dette krever fingerspissfølelse