Anne Kvikstad Seksjon lindrende behandling Trondheim NFPM kodegruppe Anne Hilde Roaldset Oslo Jan Henrik Rosland Bergen Sigve Andersen Tromsø Anne Kvikstad Trondheim Disposisjon Litt bakgrunn ID: 935801
Download Presentation The PPT/PDF document "Kodeutfordringer i Palliasjon" is the property of its rightful owner. Permission is granted to download and print the materials on this web site for personal, non-commercial use only, and to display it on your personal computer provided you do not modify the materials and that you retain all copyright notices contained in the materials. By downloading content from our website, you accept the terms of this agreement.
Slide1
Kodeutfordringer i Palliasjon
Anne Kvikstad
Seksjon lindrende behandling
Trondheim
Slide2NFPM kodegruppe
Anne Hilde Roaldset, Oslo
Jan Henrik Rosland, Bergen
Sigve Andersen, Tromsø
Anne Kvikstad, Trondheim
Slide3Disposisjon
Litt bakgrunn
Aktører
Møtet med Helsedirektoratet 23.8.12
Hvor står vi i dag:
Formal krav
Sengepost
Poliklinikk
Dagopphold
Tilsyn ved annen avdeling
Ambulant virksomhet
Slide4Innsatsstyrt finansiering - et system som må forvaltes med omhu
H K Bakke
Legene
må ikke la seg presse til å handle i strid med etiske retningslinjer og lovgivning. Det må de budsjettansvarlige i helseforetakene respektere.
Helseforetak og
leger anklages for juks med innsatsstyrt finansiering (ISF) som er basert på diagnoserelaterte grupper (DRG
). I mars ble det i Aftenposten og andre medier hevdet at diagnoser justeres med det formål å skaffe sykehusene større inntekter. Legene skulle angivelig være delaktige i slik virksomhet.Delvis stykkprisfinansiering av sykehustjenester ble innført i 1997 og avløste det tidligere rammefinansieringssystemet. Hensikten var å stimulere til høyere aktivitet, kortere ventetid for pasientene og bedre utnyttelse av ressursene. Aktiviteten er økt og ventetiden er blitt kortere. Det var ikke ukjent at et incentivsystem av denne karakter hadde sidevirkninger, blant annet i form av utilsiktede tilpasninger hos tjenesteytere. Man visste også at prissystemet slo ulikt ut for de ulike fagområder. Det var også kjent at et betalingssystem av denne karakter alltid innebærer en risiko for at tjenesteyter noen ganger får for lite betalt, andre ganger for mye!
Tidsskr Nor Lægeforen
2003
;123:979
Slide5Finansiering
DRG
NCMP
Innsats
Aktivitetsbasert bevilgning er satt til 40 prosent av full enhetsrefusjon.
60% ligger i rammen.
Enhetsrefusjon er av Stortinget fastsatt til 35.964 kr i 2012. Dette gir en ISF-refusjon på 15.284 kroner per DRG-poeng.
Slide6«Aktører»
Legene koder
ISF-heftet
ICD-10 for koding av diagnoser
NCMP/NCSP, klinisk prosedyrekodeverk for medisinske prosedyrer og kirurgiske inngrep
KITH (Kompetansesenter
for IT i helse- og sosialsektoren - ble med virkning fra 01.01.2012 innlemmet i Helsedirektoratet)HelsedirektoratetAnalysesenteret ved Lovisenberg
Slide7Møte med Hdir 23.8.12 - erfaringer
4 byråkrater
4 leger
Et viktig møte for å kunne komme til en felles forståelse.
Byråkratiet er langt unna den kliniske verden.
Formal krav: Organisatoriske enheter må være definert etter Handlingsprogrammet.
Vi ble berømmet for at vi ønsket en felles forståelse av kodeverket.
Slide8Formal krav
Palliativt senter:
Palliativt team
Palliativ enhet
Slide9Formal krav
Palliativt team:
Skal bestå av en sykepleier (minst en full stilling) og en lege med palliasjon som hovedaktivitet. Det palliative teamet skal være tverrfaglig, og det forutsettes derfor også at andre yrkesgrupper er representert i teamet. Relevante yrkesgrupper vil være: fysioterapeut, sosionom og prest knyttet til deltidsstilling eller på konsulentbasis. Minimum to av disse yrkesgruppene skal ha fast tilknytning til det palliative teamet/enheten.
Palliativ enhet:
Dette skal være en definert enhet hvor pasientene skal være inneliggende for palliativ behandling. Enheten skal også kunne inkludere pasienter med andre hoveddiagnoser enn kreft.
Slide10Det skal foreligge et spesifikt, organisert palliativt tilbud i form av et palliativt team eller palliativt senter (palliativt team + sengepost)
For å kunne utløse tilleggsrefusjon skal det palliative teamet/senteret ha et behandlingsopplegg for pasienten
Slide11Virksomheten må kunne dokumentere systematisk kartlegging av symptomer, f.eks. ved bruk av Edmonton Symptom Assessment system (ESAS)
Virksomheten må kunne dokumentere systematisk arbeid i forhold til inklusjon og ivaretakelse av pårørende
Virksomheten må kunne dokumentere systematisk samarbeid med primærhelsetjenesten gjennom bruk av individuell plan
ISF 2012
Slide12Inneliggende pasienter
H-diagnose som oftest Z51.50
C-kode hvis (C-koden som har brukt mest behandlingsressurser):
Alvorlige infeksjoner som krever utredning og iv behandling
Innleggelse av stenter/kateter/pleuratapping/ascites
Innleggelse pga:
MedullakompresjonVena cava superior syndromHypercalcemiAlvorlig deliriumBlødningstilstanderHusk prosedyrekoder.
Slide13Dagpasienter
H-diagnose som oftest Z51.50
kan i enkelte tilfeller være C-kode som ved innleggelse
B-diagnose = C-kode
Husk prosedyrekoder
Innhold: symptomkartlegging med behandlingsforslag, tverrfaglig tilbud og kommunalt samarbeid dvs «mer enn en vanlig poliklinisk konsultasjon»Varighet ikke nødvendigvis 5 timer og mer
Slide14Poliklinisk konsultasjon
H-diagnose = C-kode
Slide15WMAA00 Samtidig tverrfaglig utredning: minimum 3 faggrupper har konsultasjon sammen
WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning: minimum 3 faggrupper har konsultasjon etter hverandre (behøver ikke være samme dag)
Slide16Tilsyn ved palliativ team på andre avdelinger
Tilsynet utløser bidiagnose Z51.50 hvis følgende kriterier er oppfylt:
Symptomkartlegging ved for eksempel ESAS samt behandlingsforslag
Inklusjon og ivaretaking av pårørende
Systematisk samarbeid med primærhelsetjenesten
ISF 2012
Slide17Tilsyn ved Palliativt team:
Utført av …………
Årsak til tilsyn
Familie/sosialt. Pårørende tilstede +/-
Status:
Tumordiagnose og sykdomsstatus
Symptomkartlegging. ESAS hvis mulig.Klinisk status (hvis relevant) Informasjon Hva er pasient og pårørende informert om?Vurdering og videre plan Lege i palliativt team skal ha vurdert pasienten ved minst et tilsyn i løpet av et sykehusopphold
Vurdering og plan for videre behandling
Samarbeid med kommunen om videre oppfølging; hjemmesykepleie, sykehjem osv
Pasienten blir vurdert av tverrfaglig team +/-
Individuell plan +/-
Opprette pasientjournal +/-
Åpen returavdeling +/-
Ansvarsfordeling: PAL/Palliativt team/fastlege (hvis relevant)
”Tilsynet berettiger bruk av bidiagnose Z51.50” +/-
Hvis sykepleiernotat: diskutert med dr……………
Kopi av notat til fastlege, hjemmesykepleien, andre aktuelle samarbeidspartnere
Slide18Ambulant behandling
Tilsyn av spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus
Registrering i pasientregistersystem:
Tilsyn i hjemmet
Tilsyn i institusjon
Tilsynet utføres av lege og/eller sykepleier i palliativt team
H-diagnose: Z51.50Ingen egenandelRegistreres via Norsk Pasient Register (NPR)
Slide19Innleggelse:
H-diagnose som oftest Z51.50
C-kode hvis (C-koden har brukt mest behandlingsressurs):
Infeksjoner som krever utredning og iv behandling
Innleggelse stenter/kateter/pleuratapping/ascitesInnleggelse pga: MedullakompresjonVena cava superior syndromHypercalcemiAlvorlig deliriumBlødningstilstanderHusk prosedyrekoder.
Dagbehandling:
(hvit)
H-diagnose som oftest Z51.50 (kan i enkelte tilfeller være C-kode som ved innleggelse)
B-diagnose = C-kode
Husk prosedyrekoder.
Poliklinikk rosa:
H-diagnose = C-kode Ambulant behandling:(rosa) AH (i hjemmet): H-diagnose = Z51.50AA (i institusjon): H-diagnose = Z51.50 Pr i dag ingen egenandel. Tilsyn:(grønn) H-diagnose = C-kode Tilsynet kan utløse Z51.50 som B-diagnose på epikrise fra aktuell avdeling. Kodepraksis på Seksjon lindrende behandling