Forskjellige slags regler i lov - PowerPoint Presentation

Slide1

Forskjellige slags regler i lov

Lovgivningslære

H 2016

Inge Lorange BackerSlide2

Oversikt

Handlingsregler

Rene pliktregler – påbud og forbud (med tilhørende tillatelser og fritakelser)

Forutsetningsregler (eks. reklamasjonsregler, testament)Frihetsregler og rettighetsreglerKompetansereglerMaterielle - rettsfaktasiden (betingelsessiden) - rettsfølgesidenProsessuelle - plikt til å bruke kompetansen - saksbehandlingsreglerc) PersonelleKvalifikasjonsregler - legaldefinisjoner - organisatoriske reglerVerdiregler (eks. formålsbestemmelser)Håndhevingsregler: tilsyn, tvangsmidler og sanksjoner

2Slide3

Utformingsproblemer

Presisjon og vaghet

Avveiningsregler og retningslinjer

Rettslige standarder og generalklausulerAtferdsstyring eller målstyringMetodekrav eller funksjonskrav?Frihetsgrad (skjønn) for beslutningstakeren3Slide4

Løyveordninger

Fellestrekk: Individuelt løyve til atferd nødvendig

Forskjellen fra (frivillig) registrering og sertifisering

Bygger i prinsippet på et underliggende forbudForbudet kan være mer eller mindre tydelig uttrykt i lovenEks: vassdragsreguleringsloven 1917, genteknologiloven 1993, konsesjonsloven 2003Hvor vanlig eller ønskelig er det at tiltak får løyve?Forskjellige betegnelser på løyve:Tillatelse, konsesjon, dispensasjon, fritak, lisens, løyve, bevilling, autorisasjon, samtykke, godkjenningEks: helsepersonelloven 1999 (autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning)Atomenergiloven 1972 (konsesjon, løyve)Luftfartsloven 1993 kap. VII og VIII (konsesjon, godkjenning, tillatelse)Genteknologiloven 1993 (godkjenning)Markaloven 2009 (tillatelse, dispensasjon)4Slide5

Løyveordninger - II

Gjenstand for og avgrensning av løyveplikt - virksomhet, tiltak, rettslig disposisjon, virkninger

Yrkesutøvelse (eks. advokater, helsepersonell)

Næringsvirksomhet (eks. finansforetak, apotek, akvakultur)Produkter (eks. kjøretøy, legemidler)ArealbrukErvervNærmere avgrensningskriterier for løyveplikten: størrelse, virkninger, varighet, lokalisering, formål, virksomhetssubjektSærskilt avgjørelse om løyveplikt? MeldepliktKrav om søknad?Særskilte utredningskrav?5Slide6

Løyveordninger - III

Lovbundet

vedtak eller

fritt skjønn?Hvorfor fritt forvaltningsskjønn?Lovgiveren mangler oversikt eller innsiktLovgiveren har ikke hatt tidLovgiveren har fryktet et komplisert regelverkBehov for fleksibilitetLokal tilpasningKonkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sakOver tidHvorfor begrense fritt skjønn?Øke forutberegnelighetenUnngå forskjellsbehandlingEnklere og raskere administrasjon: Færre opplysninger trengs, færre opplysninger å vurdereØke innbyggernes frihet – færre inngrep fra det offentlige 6Slide7

Løyveordninger - IV

Kriterier for avgjørelsen

Minimumsbetingelser og avslagsgrunner

Momenter til rettsanvendelsesskjønn eller forvaltningsskjønn (avveiningsnormer)Eksempler:vannressursloven 2000 § 25, vannforskriften § 12genteknologiloven 1993 § 10motorferdselloven 1977 § 6: «særlige grunner»pbl. 2008 § 19-2konsesjonsloven 2003 § 9serveringsloven 13. juni 1997 nr. 55 § 3alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 § 1-7 aakvakulturloven 17. juni 2005 nr. 79 §§ 6 og 77Slide8

«Særlige grunner» for løyve

Pbl

. 1985 § 7: «særlige grunner» for dispensasjon. Andre

lover: motorferdsell. § 6Lovfestet minstevilkår?tungtveiende grunnersjeldent forekommende grunnerlovgrunnen gjør seg ikke gjeldende i sakenspesifiserte grunnerRetningslinje for skjønnsutøvingen?krav til interesseovervektsjeldent forekommende tilfellekrav til konkret skjønn, ikke rutinemessig dispensasjonDomstolskontroll – Rt. 2007 s. 2578Slide9

«Særlige grunner» i privatretten – en ekskurs

«Særlige grunner» som vilkår for å gjøre unntak fra en hovedregel . To eksempler:

Ekteskapsloven 1991 § 67: naturalutlegg på felleseieskifte (felles bolig og innbo) –

Rt. 2013 s. 1630 Sml. § 74 – «sterke grunner» ved særeieEierseksjonsloven 1997 § 23: fordeling av felleskostnader etter andre kriterier enn sameiebrøken – Rt. 2013 s. 15089Slide10

Pbl. 2008

Pbl

. 2008 § 19-2 annet til fjerde ledd:

«Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-9 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» 10Slide11

Utsetting av GMO

Genteknologiloven 1993 § 10 første og annet ledd:

«Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare skje etter godkjenning av Kongen. Utsetting som nevnt i bokstav …

skal som hovedregel bare kunne skje trinnvis. Et produkt kan ikke godkjennes for omsetning før det er tilfredsstillende utprøvd i naturmiljøer som vil bli berørt av den planlagte bruk. … Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.» 11Slide12

Vassdragskonsesjoner

Vannressursloven 2000 § 25:

«Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre sikt.»Utvider vurderingstemaet sammenlignet med kriteriene for løyveplikt i vrl. § 8Må nå suppleres med vannforskriften § 1212Slide13

Vannforskriften

(

forskr

. 15. desember 2006 nr. 1446) «Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4 - § 6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes a) nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. I tillegg må følgende vilkår være oppfylt: a) alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand, b) samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktiviteten skal være større enn tapet i miljøkvalitet, og c) hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.»13Slide14

Forurensningsloven § 11 (2) til (5)

«Kvotepliktig etter klimakvoteloven § 4

skal

etter søknad innvilges tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser så fremt han godtgjør at han er i stand til å overvåke og rapportere utslippene på en tilfredsstillende måte. … Forurensningsspørsmål skal om mulig søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. … Når forurensningsmyndigheten avgjøre om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter § 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.»14Slide15

Konsesjonsloven § 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer)

Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål

skal

det særlig legges vekt på:1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastning og

husforhold

. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon

kan tillegges vekt

som et

korrigerende

moment.

15Slide16

Servering og skjenking

Serveringsloven (lov 13. juni 1997 nr. 55) § 3 annet ledd første punktum:

«Bevilling

skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf. § 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis.»16Slide17

Mer skjenking

Alkoholloven (lov 2. juni 1989 nr. 27) § 1-7 a:

«Ved vurderingen av om bevilling

bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer nevnt i § 1-7 b første ledd er egnet til å ha bevilling. … Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.»17Slide18

Oppsummering – lovfestede kriterier for

innvilging

Lovbundet

innvilging – løyve skal gis:«skal gis hvis kriteriene a, b … er oppfylt»«skal gis hvis tiltaket ikke strider mot lovens formål»Normalregler for innvilging eller avslag – når visse kriterier er oppfyltLovfestede minstekrav for innvilging – automatisk avslag når kriteriene a, b .., ikke er oppfyltRetningslinjer for forvaltningsskjønnetAngi pliktige og relevante/irrelevante hensynAngi vekten av bestemte hensynAngi krav til interesseovervekt for et bestemt saksutfall18Slide19

Løyveordninger - IV

Løyvets innhold og virkninger

Begrensning sammenlignet med søknad. Presiseringer av

hvilken virksomhet som er tillattHvem kan utnytte løyvet? Kan løyvet overdras? Endringer i eierinteresser i selskaperVarighetVilkår som ikke direkte gjelder det omsøkte tiltaketEnerett?Adgang til senere endring?Samordning når ett tiltak trenger flere løyver?Suksessive løyver til større tiltak19Slide20

Påbudsregler

Regelfestede påbud eller hjemmel for individuelle påbud?

Hvem er påbudsadressat (pliktsubjekt)?

Påbudets innholdMålformuleringerFunksjonskrav (resultatforpliktelser)Metodekrav (omsorgsforpliktelser)KvalifikasjonskravDifferensierte kravSvake pliktnormer («bør»)Konkretisering av generelle påbudIndividuelle påbudInformasjon om aktuelle situasjoner:MeldepliktInspeksjonTilfeldig informasjonHvem kan kreve at det blir vurdert å gi påbud?Regelbundet eller fritt skjønn?20Slide21

Håndhevingsregler

Hvem kan håndheve?

Kontroll: informasjonstilgang

EtterlevelseGjenopprettingForvaltningsrettslige tvangsmidler:Direkte gjennomføringForvaltningsmessig tvangsmulktForeleggErstatningfor økonomisk/ikke-økonomisk skade, gjenopprettingansvarsgrunnlagVinningsavståelse/inndragningOvertredelsesgebyr StraffRetningslinjene i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004)Domstolskontroll ved forvaltningssatte sanksjoner21Slide22

Regler om informasjon

Forskjellige regler om informasjon

rett til å få informasjon

Informasjon etter begjæringplikt til å gi informasjon av eget tiltakrett til å gi (spre) informasjonplikt for aktører til å skaffe seg kunnskapRett til å få og gi informasjon som demokratisk rettighetRett til å få informasjon som grunnlag for den enkeltes valgRett til å få informasjon for å fremme etterlevelseInformasjonsrett for offentlig forvaltningInformasjonsrett for den enkelte borgerBegrensninger i informasjonsrettav hensyn til den som gir informasjon: personvern, konkurransehensynav hensyn til å unngå lovbruddfor å hindre misvisende informasjonfor å unngå å stimulere til uønsket atferd22