Årsplan 2016-2017 Grødem Sentrum = - PowerPoint Presentation

Slide1

Årsplan2016-2017Grødem + Sentrum =Myrå barnehage

Myrå barnehage- ei hand å holde i

1Slide2

Innholdsfortegnelse2Presentasjon av Sentrum og Grødem barnehageSide 3

Barnehagens samfunnsmandatSide 4Evaluering av barnehageåret 2015/2016Side 6Kvalitetsplan for barnehagene i RandabergSide 7

Handlingsplan mot mobbing

Side 8

DagsrytmenSide 9

Barnehagens tradisjoner

Side 12En flerkulturell barnehage

Side 15

Satsningsområde

Barnehagens språkmiljø og natur

Side 16

Evaluering – våre vurderingsvektøy

Side 21

Fagområdene

Side 22

Lek

Side 30

Årshjul

Side 31

Dokumentasjon

Side 32

Barns medvirkning

Side 33

Internasjonal

måned

Side 34

Tilvenning

Side 36

Samarbeid

Side 37

Overgang barnehage

- skole

Side 38

Personalet i Sentrum barnehage

Side 42

Kalender

Side 43Slide3

Grødem barnehage ligger på øvre Grødem, i nær tilknytning til Grødem skole. Den ligger midt inne i et boligområde, med mange fine turområder like i nærheten. Barnehagen startet opp høsten 1980 og er nå den eldste av kommunens barnehager. Vi har 2 avdelinger for barn i alderen 1-6 år, Marihøne 1-3 år og Smørblomst 3-6 år. Barnehagen hat totalt 41 hele plasser, men antall barn varierer ut fra oppholdstid og barnas alder.

Barnehagen er åpen fra kl. 7.15 til kl. 16.30, hele året. Romjulen er Grødem sammen med Fjellheim barnehage. Grunnbemanningen i barnehagen består av 2,5 stilling pedagog, 4 assistent stillinger og 1 styrer stilling. Til sammen har vi en bemanning som utgjør 7,5 årsverk.Sentrum barnehage

ligger midt i Randaberg sentrum. Den sentrale beliggenheten gir gode muligheter til å benytte oss av de mange flotte turområdene som er i umiddelbar nærhet (For eksempel Vanntårnet,

Valahaug

, Viste og Myrå

) biblioteket og idrettshallen.

Den har 2 avdelinger for barn i alderen

3-6

år, Rødhette og Snehvit. Avdelingene har 18 barn.

1-3-årsavdelingene

vår heter Veslefrikk og Tommeliten. Her deler 9 barn dagen på hver avdeling.

Barnehagen er åpen fra kl. 07.00 til kl.16.30. Alle avdelingene har en grunnbemanning bestående av 1 pedagogisk leder og 2 assistenter / fagarbeidere. Barnehagen har i tillegg styrer i 100% stilling og ekstrabemanning tildelt etter søknad. For barnehageåret 2016-2017 vil alle pedagogisk leder stillinger være besatt av barnehagelærere. I en tid da det er stor mangel på barnehagelærere opplever vi at dette gir oss et godt grunnlag for videreutvikling av barnehagen.Mars 2017 står ny barnehage klar – den skal hete Myrå barnehage og består av barn og ansatte fra Grødem og Sentrum barnehage. August 2016 byttet vi på noe av personalet mellom de to barnehagene for å mest mulig bli til EN barnehage når nytt bygg står ferdig. De barna som nå går på samme avdeling vil flytte inn i ny avdeling sammen med de kjente voksen som de har på sin avdeling.Merethe Andersen Ranvert skal være styrer i den nye barnehagen og Anne Berit Grov skal være assisterende styrer. Tegninger av ny barnehage legges ut på barnehagenes hjemmeside.Mer informasjon og bilder legges ut på:http://www.minbarnehage.no/sentrumhttp://www.minbarnehage.no/grodem

Presentasjon av barnehagene

3Slide4

Barnehagen er eid av Randaberg kommune, og drives etter Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen, Kvalitetsplan for barnehagene i Randaberg kommune og egen årsplan. Lov om barnehager legger klare føringer for hva barnehagehverdagen skal inneholde. De følgende punktene gjengir lovens to første paragrafer, som alle er utdypet i rammeplanen.Kapittel I. Barnehagens formål og innholdLov om barnehager § 1 Formål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.     Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Lov om barnehager § 2 Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

 Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

 Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Barnehagens samfunnsmandat4Slide5

Årsplan Årsplanen er først og fremst et arbeidsdokument for de ansatte i barnehagen. Den er et utgangspunkt for foreldrene til å påvirke innholdet i barnehagen. Årsplanen er grunnlag for kommunens tilsyn og en informasjon til eier, politikere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Lov om barnehager, rammeplan og kvalitetsplan for barnehager i Randaberg kommune legger premissene for årsplanens innhold. Årsplanen stadfestes av barnehagens samarbeidsutvalg (jfr. Lov om barnehager)

Pedagogisk plattform for RandabergbarnehageneI Randabegerbarnehagene skal barna oppleve

tilhørighet og felleskap, lek og læring,

sammen

med kompetente voksne

Denne

plattformen er utgangspunkt for det faglige fokuset, det holdningsskapende arbeidet og aktiviteten i hverdagen i barnehagen vår. Kjernekomponentene tilhørighet, fellesskap, lek, læring og kompetente voksne er begreper vi har fokus på i året som

kommer

Være

sammen

«Være sammen» er tverrfaglig kompetanseløft som retter seg mot barn og voksne, og har fokus på inkludering og sosial kompetanse, knyttet til den varme grensesettende voksenrollen.

Kompetanseløftet inkluderer tjenesteområdene skole, kultur, NAV og Helse & oppvekst.Målet er å heve kompetanse til alle ansatte slik at kvaliteten i det daglige arbeidet med barn og unge, styrkes. Kjerneinnholdet er autoritative voksne, relasjonsbygging, kommunikasjon, tidlig innsats, håndtering av utfordrende atferd, implementering og organisasjonsutvikling.I løpet av årene 2016 og 2017 vil vi ha tre hele kursdager for alle ansatte. Mellom kursdagene vil vi ha fagdager for alle ansatte men da delt inn i grupper. Fagdagenes innhold vil være bearbeiding av teori vi har fått gjennom kursene. Barnehagene vil også ha fokus på å bearbeide teoriene på ulike møter i egen barnehage.Hver barnehage vil i løpet av disse to årene ha et temamøte for foreldrene som omhandler «Være Sammen».   5Slide6

Evaluering 2015-2016November 2015 ble det bestemt at Grødem og Sentrum barnehage starter fusjonsprosessen.Vi har fra dette tidspunkt laget oss en milepælsplan. Den har inneholdt:Samtaler med hver enkelt ansatt

GruppesamtalerTidspunkt for når informasjon om hvilke av personalet som skal bytte mellom barnehageneFelles personalmøterFelles planleggingsdager i april

Informasjon gitt til foreldrene i den enkelte barnehage

Invitasjon til

lønningskos

Treffpunkter mellom barn og ansatte i Randaberghallen i løpet av våren

Dette har naturligvis preget våren 2016 der det har vært ulike oppfatninger om det å fusjonere og bytte arbeidssted.

Sentrum barnehage har hatt et ekstremt høyt langtidsfravær i denne perioden (gjennomsnitt 20%..). Vi har hatt gode vikarer inne, men dette har selvfølgelig preget driften med tanke på forutsigbarhet, planlegging og evaluering av planer. Å lage gode dager sammen med barna har vært det viktigste. Møtevirksomhet avdelingsvis har vært på et minimum på grunn av færre fast ansatte.

For å kun gi barnehageplass til de som har rett på det valgte kommunen å legge ned en småbarns avdeling i 2015-2016. Den andre småbarns avdelingen økte da til 14 barn og 4 voksne. Personalet merket en stor overgang fra å være 9 barn til å bli 14 barn. Mange flere relasjoner skal bygges, barna skal trøstes, stelles og gis et pedagogisk tilbud. I tillegg mistet man en avdeling som kunne hjelpe til ved sykdom.

Pga

barnehagens bygning vanskeliggjør hjelpen fra stor avdeling nede da de ikke er så tett på. Fra august 2016 er begge avdelingene oppe og går igjen med 9 barn på hver.

Arbeidsmiljø for de ansatte utsettes ved sykdom da det kan bli merbelastninger. Vi har derfor hatt et mål om å spre belastningen slik at det ikke bare er en avdeling som er hardt rammet. Noen av personalet har derfor vært positive til å bytte avdeling for en periode for å avlaste. Dette har også vært positivt med tanke på å bli kjent med rutiner på både stor og småbarns avdeling – kjenne på kroppen at en har ulik hverdag.Vi har hatt en god start på dette nye barnehageåret. Tilvenningen har vi organisert ut ifra «Jåttåmodellen» men med en lokal tilpassning. Både personalet og foreldre gir tilbakemelding på at det har vært en god tid. Barna og foreldre har fått lov til å bruke T I D på å skape relasjoner, bli kjent og å bli trygge.Nye barn og ansatte har funnet seg godt til rette og vi ser frem til et år med høyt nærver og stadig nedtelling til Myrå barnhage er ferdig! 

6Slide7

Denne planen gjelder fra 2016-2018”Gode barnehager krever kompetente voksne». PLATTFORMEN

:Alle barn i Randaberg barnehagene skal oppleve tilhørighet og fellesskap, lek og læring sammen med kompetente voksne.Kvalitetsplanens fokusområder for denne perioden vil være

:

Arbeid med felles plattform og dens kjernekomponenter:

Tilhørighet

Fellesskap

Lek

Læring

Kompetente voksne

Kompetanseheving

5 av de ansatte i Grødem og Sentrum barnehage skal i løpet av året ta fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Tidlig sett – Tverrfaglig samarbeid for å fange opp barn og foreldre som trenger ekstra støtte og oppføgning. Observasjoner og stormøte foregår i januar/februar. Være sammen - Være sammen» er tverrfaglig kompetanseløft som retter seg mot barn og voksne, og har fokus på inkludering og sosial kompetanse, knyttet til den varme grensesettende voksenrollen. Kvalitets- og kompetanseplan for barnehagene i Randaberg kommune

7Slide8

Manifest mot mobbing er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Partnerskapet nasjonalt består av Regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalgene for barnehager og grunnopplæring, Fagforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og Sametinget. Partene har inngått et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med en nulltoleranse for mobbing. Manifestarbeidet retter særlig oppmerksomheten mot de voksnes ansvar – i barnehage, skole, hjem og fritidsmiljø. I Randaberg kommune er det utarbeidet en handlingsplan mot mobbing

.Handlingsplan mot mobbing

Sjekkliste hentet fra handlingsplanen:

8Slide9

9DagsrytmenKlokken

HvaHvordan07:00

Vi åpner Sentrum barnehage.

Barna

samles gjerne på en avdeling mens frokost klargjøres.

Merk: Grødem åpner

kl

07.15

Myrå

barnehage vil være åpen fra 07.00-16.30

Alle skal føle seg velkomne og bli sett og møtt i garderoben. Under frokost følger foreldrene barnet inn til kjøkkenet.Mål:De voksne skal være lydhøre overfor barnets behov og skape en god dialog med foreldrene.Barna skal få en god start på dagen og oppleve trygghet og trivsel i barnehagen.08:00-08:45Vi serverer frokost i barnehagen hver dag . Barna spiser felles på de ulike kjøkkenene/fellesrom. Vi tilbyr et sunt og variert kosthold. Barna setter seg ved bordet etter hvert som de blir levert i barnehagen etter 08.00. De voksne sitter sammen med barna.Mål:Skape samhold og trivsel rundt bordet. Gi rom for den gode samtalen.Stimulere til selvstendighet – la barna lære å smøre mat selv og helle melk.Lære barna bordskikk.

Barna skal lære å hjelpe hverandre.Språkstimulering/begrepstrening: lære navn på pålegg og hverandres navn.

Barna skal bli mette og få en god start på dagen.

De voksne skal være gode rollemodeller for barna.

09:00-11:00

Vi har lek og aktiviteter ute eller inne på avdelingene. Månedens tema er i fokus og barna utfordres ut fra dette.

Mål:

Barna skal lære

seg samarbeid og bli enige om lekens mål og innhold.

Barna skal lære seg ulike lekekoder eks å dele leker og å vente på tur.

Leken skal være på barnas premisser og lystbetontSlide10

KlokkenHvaHvordan

09:00-11.00/11.30LekGrupper

Tema

Tur

De voksne skal være

engasjerte , legge til rette for god lek, være gode rollemodeller.

10:30-11.00

Stell

Mål:

Barna skal oppleve god omsorg og kjærlighet

Skape

gode relasjoner mellom barn og voksneLære seg renslighetStimulere barnets språk og sosiale utviklingFør matenSamlingsstundMål:Øve på å stå frem i samlingenStimulere barnas utviklingFellesskapBygge relasjonerTema

11:00/11:30Lunsj.

Sentrum

bhg

har to

varmmåltider

i uken

, Grødem har en gang i uken. Da

har vi en rullerende meny felles på huset.

De

andre dagene har vi brødmat med sunt og godt pålegg.

Samme mål som for frokost

12:00

Påkledning

Øve på å kle seg selv

ved hjelp av en voksen som oppmuntrer og gir ros

Oppleve mestring

Skape gode relasjoner

Bevisstgjør barna hvilke klær de skal ha på seg

ifht

ulikt vær.

Øve på finmotorikk ( kneppe, dra og knytte)

Lære begreper som arm, fot, knapp

10Slide11

KlokkenHvaHvordan

11:30-14:00Hviletid /Frilek:

Liten avdeling: Bleieskift og hviletid for de minste. De som ikke sover har

frilek

/ aktiviteter på avdelingen.

Stor avdeling: Kler på seg og går ut og leker i barnehagen

Se mål for stell

14:00/

14:30

Fruktmåltid: Barna får knekkebrød/skive og frukt.

Påfyll av energi før barna går hjem

FellesskapHøre på lydbokGjenfortelle opplevelserLese bok14:30-16:30Aktiviteter/ Frilek. Vi har lek og aktiviteter ute eller inne . Lære samarbeid, sosial stimulering sammen med andre barnGrov motoriske utfordringer som sykle, hoppe, løpe, klatre og rutsje.Oppleve glede ved å være ute i all slags værLære seg regelleker som gjemmelek, rødt lys, haien kommer

16:30Vi stenger – takk for i dag!

Barna skal delta

i å rydde leker før de går hjem

Personalet skal sammen med barnet fortelle om barnas opplevelser i barnehagen

Informere foreldrene om viktige beskjeder.

11Slide12

Barnehagens tradisjonerHva

HvordanTidspunkt

Bursdagsfeiring

Barnet får krone laget i barnehagen. Vi henger opp flagg

og plakat på inngangsdøren.

Barnet blir markert på flere måter, og får bl.a. velge innhold i samlingsstund eller aktivitet.

På det enkelte barns bursdag. (Foreldrene skal ikke ha med seg noe).

To ganger i halvåret har vi stor felles feiring for de barna som har hatt bursdag i tidsrommene. Her blir det pølser, kake/is/gele og sang.

27.01 og 02.06

Foreldremøte

Alle foreldrene inviteres til foreldremøte i barnehagen

SeptemberJanuar (for de som har skolestartere)Juni for nye foreldreInternasjonal månedSentrum barnehage har mange flerspråklige barn. I oktober har vi fokus på de barna som kommer fra de ulike landene som er representert i barnehagen. Vi lærer å telle og enkle ord på andre språk, ser på klesdrakter, og smaker på matretter fra andre land.Grødem: markere FNdagen og et par uker i forkant er tema barn i andre land med vekt på fadderbarn. Det avsluttes 24. okt med FN kafe der foreldrene har med seg en matrett. Loddsalg til inntekt for fadderbarnet.Oktober

Avsluttes med internasjonal kafe tirsdag 25.10 der alle foreldre inviteres til en ettermiddag sammen med oss. Det blir utlodding, salg av mat, kaker og noe som barna har laget. Pengene går til fadderbarnet vårt.Alle foreldre er med å bidrar med en matrett eller kake.

Jul

Vi feirer advent og jul med forskjellige arrangementer. Adventsamling hver mandag, adventskalender, baking, lager julepynt og gaver

og går på julegudstjeneste og julevandring i kirken.

Foreldrerådet i Sentrum barnehage (FAU) pleier å ha et jule-arrangement på ettermiddagstid.

FAU i Grødem barnehage lager julekaker.

Desember

Gammeldags juleselskap uke 48/49.

Lucia tirsdag

13. desember

Julevandring for KLAR

klubben i Grødem kirke 06.12

Julegudstjeneset

14.12

Sentrum

julegudstjeneste:

uke

50?

Samefolkets dag

Vi gjennomfører samlinger og har aktiviteter knyttet til samiske tradisjoner og kultur.

6.FebruarSlide13

HvaHvordanTidspunkt

Fargefest Hver

avdeling bestemmer seg for hvilken farge de vil ha fokus på. Foreldrene får beskjed på Sentrumsposten i februar.

Dette er et alternativ

ifht

kjøpekostymer og pengepress

. Vi vil inkludere alle i barnehagen.

Fargefest

fredag 17. februar

Barnehagedagen

Landsomfattende markering for å synliggjøre barnehagene som en viktig pedagogisk virksomhet.

Tirsdag14.marsPåskeVi formidler tradisjoner og kunnskap om påsken gjennom samlinger og formingsaktiviteter. Vi arrangerer påskefrokost for barn og foreldre og går til påskesamling i kirken.Vi får også besøk av påskeharen….Påskefrokost for barn og foreldre onsdag 05.0417. maiI dagene før nasjonaldagen lærer barna om Norges historie, og forskjellige 17.mai sanger. Vi går i”øve-tog”. Etterpå har vi leker, pølser og is i barnehagen.Barn og foreldre deltar i 17.mai-toget i Randaberg sentrum.16. mai

Markering av andre nasjonaldager og høytiderVi har flere land representert i barnehagen vår Vi ønsker å bli bedre kjent med deres nasjonaldager og høytidsfeiringer i løpet året.

I løpet av hele året

13Slide14

14HvaHvordan

TidspunktSommer OLUlike aktiviteter i løpet av uka.

Åpningssermoni

Tirsdag 06.06

Avslutning

Avslutningen av barnehageåret markeres med en felles sommertur

i nærmiljøet

På sommerfesten markerer vi alle barna som skal slutte i barnehagen, med felles rose-

sermoni

og ”gode ord for veien videre.”

Sommertur uke 22

Sommerfest uke 23-arrangeres av FAU. Barnehagen står for rosesermoni og sang fra barna.Slide15

En flerkulturell barnehage15

En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som

andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet

for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og

samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.

(fra Rammeplanen)

I Sentrum og Grødem barnehage har vi et mangfold av barn. Mange har familierøtter fra andre steder enn Norge. Over 1/3 av barnegruppen har annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Vi

viser forståelse for betydningen av barns morsmål.

Vi er bevisst verdien av

flerspråklighet

i barnehagen som gir oss språklig bevissthet og mer oppmerksomhet rundt språk. Flerkulturell brukes om mennesker med minoritetsbakgrunn Morsmålet Viktig for å oppleve egen identitet Språket som barnet lærer med alle sanser Viktig for å sosialisering med familien Viktig at foreldrene snakker et språk med barna, som de behersker godt. Ofte morsmålet Flerspråklige barn Barn lærer det språket de har bruk for Ikke vanlig at barna lærer begge språkene like godt

Behersker ulike områder og situasjoner bedre på et språk enn på et annet

Språkene fungerer ofte som støtte for hverandre

Barn

bør

begynner å lære

andrespråket

før 5 års alderen

Det er mange måter å være norsk påSlide16

  I forhold til barn med et annet morsmål enn norsk arbeider vi med å fremme deres norskspråklige kompetanse. Vi bruker «språkkassen», metoden «grep om begreper» og smågrupper for lesing, rollelek, musikk og drama. Det brukes konkreter i alle sammenhenger til å knytte ord til begrep.Vi oppmuntrer barn til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Slik skaper vi et stimulerende språkmiljø for alle barn.Vi viser forståelse for betydningen av barns morsmål. Vi er bevisst verdien av flerspråklighet i barnehagen som gir oss språklig bevissthet og mer oppmerksomhet rundt språk.

Språkgrupper:To ganger i uka skal avdelingene jobbe i egne språkgrupper. De skal da ta utgangspunkt i tema el bøker som barna er opptatt av.. Personalet skal på forhånd forberede seg på bokas innhold og ulike måter å formidle boka på. Eks med konkreter, laminere hovedelementene fra boka, eller dramatisering.

Språk i rutinesituasjoner:

De ansatte skal være seg bevisst arbeidet med språk i barnehagen. Med det mener vi:

Benevne klær, sko, farge, rekkefølge, vær i garderobesituasjonen

Under måltidet skal den ansatte støtte opp barnas språk og sette ord på de ulike påleggene. Eks « Er det kaviar du vil ha?» « Kan du sende meg agurken?» «Skal jeg hjelpe deg å dele skiven?»

Under stellesituasjonen har den ansatte en unik mulighet til å skape 1-1 relasjon med det enkelte barn. Telle tær og fingre, benevne klesplagg, synge sanger og rim og regler.

Den ansatte må være seg bevisst sitt ansvar som rollemodell og ta kloke beslutninger og følge opp de sporene som barna legger ut. De ansatte må være spesielt sensitive på de minste barna uten verbalt språk og flerspråklige som ikke kan norsk

Språklæring i barnehagen

Personalet må skape et miljø som gir gode muligheter for videre språklæring

Barn fra alle kulturer leker - mye språklæring i barnas lek

Bruker språket mer spontant i lek Mange måter å lære barna andrespråket - dokketeater, ”språkpose”, bøker, rollelek, tall og bokstaver Det at ulike barn finner gjenkjennelser i barnehagens leker og utstyr er viktig for barnas selvbilde og identitetsdanning.Satsningsområdet - Barnehagens språkmiljø16Slide17

Hvordan jobber vi med språk i hverdagen:bruker språket aktivt sammen med barna i hverdagen, benevner og forklarer begreper, oppfordrer barna til å fortelle og undre oss sammen med dem. Forsøker i størst mulig grad å stille åpne spørsmål. høytlesing (gjerne fra

fortsettelsesbok), lydbok  eller synge sanger i fruktmåltidsamlingsstund hver dag. Her er det innslag av sanger, eventyr, lytteøvelser, ellinger (eks. Elle, melle, ni, ti…)  

dokumentasjon på vegger som stimulerer til samtale og språkutvikling, både mellom barn-barn og barn-voksen. Begreper, der og da språk, fortellerkompetanse.

Spill; brettspill, som f. eks. Villkatten, og ulike spill på IPAD, skolestart-aktivitet for de eldste barna. Her får barna kjennskap til blant annet symbolene for bokstaver og tallsiffer, motsetninger, mengder etc.

barna viser etterhvert interesse for å skrive navnet sitt, og deler denne interessen med

hverandre.

de voksne er bevisste på å snakke om følelser, de setter ord på barnas følelser når det kan være vanskelig for dem å uttrykke seg selv

.

legger

til rette for gode samtaler i løpet av dagen

–i

leken, i garderoben og rundt matbordetvi har alltid bøker tilgjengelig for barna, og vi leser for dembruker tekst og konkreter i samlinger og aktivitetervi synger eller bruker regler – i samlinger, før måltidet, på turvi veileder barna i hvordan de kan bruke språket på en positiv måte for å løse utfordringervi oppfordrer barna til å bruke språket for å fortelle om opplevelser og erfaringervi stimulerer til bruk av bokstaver og tall (snakker om navn og alder)har bilder av bokstaver og tall på veggenbarna bruker selv språket aktivt i hverdagen og lekenBevisste på å fortelle barna hva de skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre ( eks inne går vi – ikke spring)

«bade» barna i språk, sette ord på det meste av det vi gjør sammen med de aller minste spesielt, bevisste på begreper, preposisjoner etc. 

17Slide18

Språk fortsettelse -nøkkelord

  18

Salg av kaker og fruktfat til utlodning.

Kakene er veldig fristende….

Hver måned arbeider avdelingene med nye nøkkelord. Disse blir sendt hjem med månedsposten og henger på

avdelingen.Her

ser dere noen eksempler på hva ulike nøkkelord kan være. På liten avdeling er det 5 nøkkelord hver måned, mens det på stor avdeling er 10 nøkkelord. Vi håper at dere hjemme også har fokus på nøkkelordene og snakker med dem om de. Eks stol ( gyngestol, kontorstol, lenestol, barnestol

osv

) Pek og vis på «tingen »dere har hjemme og når dere er på tur. For de flerspråklige barna ønsker vi at foreldrene sier nøkkelordet på eget språk.

Barn skal høre et ord 50-60 ganger i ulike sammenhenger og situasjoner for å lære ordet. Slide19

Satsningsområde – Naturen i Myrå 19

Vi i Myrå barnehage vil:At barna skal få utforske uteområdet og nærmiljøet gjennom alle årets årstider. Barna skal bli kjent med de ulike værtypene og materiell som hører naturen til. Naturens naturlige endringer byr pa

̊ mange undringselementer og vekker nysgjerrighet. Vi ønsker å fremme for bevegelsesglede og det å ta i bruk sansene i møtet med naturen. Utetiden vi har her i barnehagen ønsker vi at skal preges av positive opplevelser og erfaringer, derfor er gode klær til allslags vær en nødvendighet.

Personalet trives godt ute i frisk natur og har mange gode kvaliteter når det kommer til å finne inspirasjon fra naturen. Dette gjør at vi kan motivere, inspirere, leke og undre oss sammen med barna med trivsel og stort engasjement. Det barna og voksne møter på̊ sin vei gjennom året, som vekker interesse hos store og små̊ gir en fantastisk grobunn for valg av prosjekter og aktiviteter sammen med barna. Barna skal få utfolde seg estetisk med naturen og lære hvordan vi kan ivareta den best mulig.

Barnehagen vil bruke naturen i

Myrå som

hoved plass

når vi jobber med naturen. Her finner vi et rikt

fugle

, dyre og ikke minst

insektliv. Dette er en gylden anledning til å finne ut mer om det som lever her. Når man er ute med barn vil man se at de oppdager nye, gjerne intrikate detaljer som vi aldri har lagt merke til før. Men man ser også at ting går dem hus forbi og da kan man peke ut ting man tror kommer til å interessere dem. Ved å være i naturen tar vi barna med på en stor oppdagelsesferd. På veien kan vi synge, lese, dramatisere, leke, fortelle og samle på ting. Vi håper å kunne interessere barna for mangfoldet i Myrå og at ved endt barnehagetid skal de kunne 5 forskjellige fuglearter, insektarter, trær og planter.    Slide20

20Filosofiske samtalerFor barn finnes ingen fasitsvar, og ved å oppleve naturen, vil det helt naturlig dukke opp mange spørsmål. Og ved å få undre seg og filosofere; Hvor kommer froskene fra? Hva spiser fuglene? Hvorfor er himmelen blå? Alle disse spørsmålene vil vi sammen med barna finne svar på. På denne måten åpner vi opp for gode samtaler og god språkutvikling.  Naturen vår – et stimulerende læringsmiljø

Terrengets form med hellinger og skrenter er utfordringer som barna må komme seg over, trær og busker sørger for ly og skjul og trærne til å klatre i og slettene inviterer til å løpe så fort man bare kan .Barn tilnærmer seg omgivelsene på en funksjonell måte og tolker landskapet deretter. Ubevisst tar barna miljøet rundt seg i bruk til fysisk utfordring og lek. Ved å oppsøke, oppdage og granske miljøet, ser barna øyeblikkelig anledninger til lek og aktiviteter i terrenget. Dette kan belyses ved å se på Gibsons teori om ”affordances”.

Teorien om ”

affordances

” (Gibson 1979)

Gibson hevder at det er en klar forbindelse mellom det perseptuelle systemet og det motoriske systemet og at vi bruker omgivelsene på den måten som vi oppfatter dem. Begrepet ”

affordances

” illustrerer den funksjonen et element i naturen kan tilby barnet. Barn oppfatter elementer i naturen som måter de kan bruke det på, det vil si hva området kan tilby: muligheter til å klatre, skli, hoppe, kaste, bygge …..

Dette vil si at hvert individ vil bruke og oppfatte landskapet på sin måte, tilpasset sitt eget nivå. På denne måten vil naturen ha noe å tilby alle, om det er motorisk, språklig, estetisk eller undrende eller sannsynligvis en blanding av alle.Slide21

21Evaluering Barn og personalets dokumentasjon vil danne et viktig grunnlag for barnehagens vurderingsarbeid. Samspillet mellom de forskjellige deltakerne i barnehagehverdagen er det viktigste grunnlaget for barnehagens utvikling.

Barnehagens personale vurderer fortløpende barnehagens innhold. Vurderingen danner grunnlaget for den videre planleggingen av barnehagens innhold. Slik vurdering foregår jevnlig på pedagogiskledermøter, avdelings- og personalmøter. Dette vurderingsarbeidet gjennomføres stort sett som refleksjon i personalgruppen, basert på egne eller andres observasjoner, eller kommentarer fra barn, foreldre og personalet.Vi har formelle vurderinger etter hvert prosjekt og i tillegg hvert halvår. Da evaluerer vi arbeidet vårt, og legger dette til grunn for videre planer. Vi bruker skriftlige vurderingsverktøy i dette arbeidet.

Foreldrene inviteres til å delta i den jevnlige evalueringen gjennom årsplan, foreldremøter, foreldresamtaler, månedsposter og samtaler med personalet.

Brukerundersøkelser til alle foreldre deles ut hver vinter for å få en systematisk oversikt over foreldrenes mening om barnehagens innhold og praktiske løsninger. Brukerundersøkelsene legges til grunn for planleggingen av neste barnehageår.

Barnehagens samarbeidsutvalg og alle foreldre blir forelagt resultatet av brukerundersøkelsene.

Eksempler på noen av våre vurderings verktøySlide22

1.Kommunikasjon, språk og tekst (rammeplanen 2011)Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:- lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne- videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd- bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær- får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping- lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver- blir kjent med bøker, sanger, media m.m. Kommunikasjon, tekst og språk er gleden ved å bruke språket – språkstimulering.En viktig del av menneskets språk er kroppsspråket. Dette følger oss hele livet og er en del av vår personlighet. Som voksen i barnehagen er det viktig å ha et bevisst forhold til sitt og andres kroppsspråk. Barnegruppen 1-3år - Bli kjent med bøker, historier og fortellinger

- Bli lest for alene og i gruppe- Rim og regler- Sang og bevegelsesleker, drama- Bruke språket aktivt i rutinesituasjoner, samling og grupper- Benevne kroppsdeler, gutt /jente, navn på barn og voksne- Lære navn på dyr/dyrelyder- Lære navn på farger- Lytte til musikk- Gjenfortelle / undre seg- Bli kjent med digitale verktøyBarnegruppen 3 og 4år - Bli lest for og med- Rim og regler- Sang og bevegelsesleker, drama

- Tøyse med ord- Flanellograf- Samtaler om interesser og spontane emner, undre oss sammen

- Se på bokstaver, som er tilgjengelige på avdelingen- Bruke fantasien- Gjenfortelle - Undre seg

- Bli kjent med digitale verktøy

22

FagområdeneSlide23

Førskolegruppen, 5 og 6år - Lese fortsettelsesbøker- Skrive navnet sitt- Huske etternavn, adresse og fødselsdato- Forskjellige oppgaveark- Lære rim, regler og sanger utenat- Kjenne til tall og bokstaver- Spill med spilleregler- Lære ukedagene, månedene, årstall og årstideder- Gjenfortelle- Undre seg- Bli kjent med digitale verktøy2. Kropp, bevegelse og helse (rammeplan 2011)Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna- får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring- skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer

- videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet- får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike års tider- utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen- utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige- får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold Kropp, bevegelse og helse er positive opplevelser av kroppen og mestring. Fra store grovmotoriske bevegelser til små finmotoriske bevegelser. Barnegruppen 1-3år - Faste tur-dager der en legger til rette for

grovmotorisk lek og bevegelse- Vaske hender før måltid og etter toalettbesøk- Øve på å smøre maten sin selv og å spise/drikke selv

- Bli bevisst på egen kropp og øve kroppsbeherskelse- Få erfare ulike underlag- Dans og bevegelse

- Lære å sykle selv- Lære å gå på dissen- Kle seg selv- Vise omsorg for hverandre

- Fysisk aktivitetsdager- Såpebobler

23Slide24

Barnegruppen 3 og 4år - Ut på tur i variert terreng- Dans og bevegelse- Sang og ringleker- Klatring m/tau- Sette navn på kroppsdeler- Tannlege – tenner- Sunn – usunn mat- Sette grenser for egen og andres kropp- Grovmotorisk lek- Fokus på kosthold og sunn mat, hvordan påvirker dette kroppen- Mestre bruk av lekeapparatene i barnehagen- Regelleker  Førskolegruppen, 5 og 6år - Lære om kosthold, kroppen og kroppens funksjoner

- Tannlege – tenner- Sunn-usunn mat- Ring eker og ball leker- Lære seg rett blyantgrep- Dans og bevegelse- Fysisk aktiviteter i ulent terreng- Hoppe paradis, strikk og tau- Hinderløype,ute/inne- Førstehjelp 24Slide25

3. Kunst, kultur og kreativitet (rammeplan 2011)Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna- utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk- styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk-tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede- utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet- utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama- oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse  Kunst, kultur og kreativitet er å erfare ulike uttrykksformer Barnegruppen 1-3år - Erfare fingermaling og male med pensel- Perle med store perler

- Bli kjent med papir, kitt, farger og lim- Synge barnesanger, bruke kroppen sin som instrument + rytmeinstrumenter- Lytte til ulike typer musikk- Lek i sandkassen- Bevegelse etter musikk- Parallell-lek, symbollek- Formingsaktiviteter etter spontan interesse Barnegruppen, 3 og 4år - Finmotoriske aktiviteter: tegne, klippe, male, perle og leke med kitt- Dramatisere eventyr- Lære fargene- Bruke instrumenter- Tredimensjonale former

- Hope tau, hoppe strikk og bruke rokkering- Leke tradisjonelle leker som: rødt lys, haien kommer, alle mine duer…- Lek kunst og kultur

- Kollage- BiblioteketFørskolegruppa, 5 og 6år

- Få erfaring i ulike maleteknikker (fingermaling, pensel, sugerør..)- Klippe etter strek- Øve på fingerhekling

og veve- Kjennskap til andre kulturer- Kjennskap til tradisjoner,leker- Rollelek

25Slide26

4. Natur, miljø og teknikk (rammeplan 2011)Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna-opplever naturen og undringen over naturens mangfoldighet-opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen-får erfaringer med og kunnskaper om dyr vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon-lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen-erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Natur, miljø og teknikk handler om å bli bevisst naturen gjennom egen erfaring og ha respekt den gjennom de forskjellige årstidene Barnegruppen 1-3år - Få positive erfaringer med naturen- Være ute i ulike typer vær- Bli kjent med barnehagens uteområde- Gå i forskjellige typer terreng- Erfare konstruksjonslek

- Få kjennskap til dyr gjennom lek og læring- Følge barnas interesser når de finner noe spennende ute- Så frøBarnegruppen 3 og 4år - Positive opplevelser i naturen- Høre om miljøvern – ta vare på skogen vår- Ta vare på nærmiljøet vårt og ha respekt for det- Insekter, dets utvikling- Livet i fjæra- Lære artsnavn på trær og blomsterFørskolegruppen,5og 6år

 - Positive opplevelser i naturen, respekt for den- Lære om økosystemer (insekter

)- Eksperimentering/undring (snø, vann…)- Bruke digitalt verktøy

- Konstruksjonslego- Besøke skolen de skal begynne på- Lære hva de forskjellige årstiden heter, og hva som er spesielt med dem

- Lære artsnavn på trær og blomster

26Slide27

5. Etikk, religion og filosofi (rammeplan 2011)Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna- erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger- tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier- utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet- får innsikt i kristne høytider og tradisjoner- får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religion og livssyn som er representert i barnegruppen- blir kjent med religion, etikk, filosofi som del av kultur og samfunn. Vi vil lære barna forskjell på rett og galt, ditt og mitt. Vi ønsker at barna skal lære seg å ha respekt for ulikheter og mulighet til å undre seg. Barnegruppen 1-3år - Markere høytider som jul og påske, går i kirken- Øve på forskjellen mellom mitt og ditt

- Lære forskjell på rett og galt- Sette ord på følelser- Enkle fortellinger- SyngeBarnegruppen 3og 4år - Undre oss sammen- Lære forskjell på rett og galt- Lære om empati, følelser og sinnemestring- Snakke om toleranse og respekt- Andre kulturer (de som går i bhg)- Markere kristne høytider som jul og påske,går

i kirkenFørskolegruppen, 5 og 6år - Markere kristne høytider, som jul og påske, går i kirken

- Lære om empati, konflikt løsing

, mestring av sinne… Barnekonvensjonen Drøm/virkelighet, vite forskjell

- Med vilje/ikke vilje- Snakke om toleranse og respekt- Andre kulturer (de som går i bhg)-

Julevandring i kirken ( Grødem) 27Slide28

6. Nærmiljø og samfunn (rammeplan 2011)Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna- utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet- erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap- blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet- opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter- blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn- utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett- blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv  Vi ønsker at barna skal bli trygg og kjent med barnehagens inne, uteområde og nærmiljøet.  Barnegruppen 1-3år - Bruke «Min bok»

- Bli kjent med barnehagen inne og ute- Bli kjent med meg selv og familien min- Gå på tur i skogen og i nærmiljøetBarnegruppen 3 og 4år - Bli kjent i nærmiljøet- Ta vare på skogen- Bli kjent med andre lekeplasser- Meg selv og familien min- Få kjennskap til SameneFørskolegruppa 5 og 6år - Bli kjent med meg selv og familien min- Bli kjent med nærmiljøet sitt: skogen, sjøen, skoler, barnehager

, biblioteket…- Kunnskap om Norges nasjonaldag og andre lands nasjonaldager- Få kjennskap til Samenes kultur og deres nasjonaldag

28Slide29

7. Antall, rom og form (rammeplan 2011)Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna- opplever glede over å utforske og leke med tall og former- tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper- erfarer, utforsker og leker med form og mønster- erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne- erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Vi ønsker at barna gjennom lek og aktiviteter skal få utvikle sin nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Barnegruppen - Leke med klosser, perler, pinner og kongler- Trene på puzzlespill- Er med å lage maten til ”fredagskosen”- Lære begrepene under og over- Øver på å telle

- Puttekasse- Over / underBarnegruppen 3 og 4år - Telle og sortere- Klassifisere, for eksempel dyr, frukt….- Se på former og fasonger- Erfare romfølelse - Puzzle- Begrepslære- Lage mat- Rydde og sortereFørskolegruppen, 5 og 6år - Skrive tallsymboler- Knytte tallsymboler til mengder- Kunne benevne ulike former

- Bruke og tegne forskjellige mønster- Konstruksjonslek- Se på volum/innhold- Mengdeøvelser

- Delta på matlaging 

29Slide30

LekDet er ikke lett å sette ord på hva lek er, fordi leken omfatter så mye. Lek kan være å leke med dukker, leke tog, leke med lego, være i skogen og klatre, sitte i sandkassen etc. Lek er barns uttrykksform og alle er enige om at den skal være lystbetont. Gjennom lek lærer barna om seg selv og andre. Leken er viktig for barnas sosiale utvikling og utviklingen av identitet.

Barna tror virkelig på det de leker og arbeider med sin egen kreativitet og fantasi. Leken er en fruktbar del av barnekulturen og den gir barnet mulighet å utvikle sin egen identitet samtidig som den er en stor del av sosialiseringsprosessen. Gjennom leken knytter barn vennskap og lærer å lytte til hverandre. I rammeplanen står det at lek skal ha en framtredene plass i barnehagen og at barn skal få utrykke seg gjennom leken. Gjennom leken blir barna nødt for å kommunisere med hverandre verbalt og ikke-verbalt. Dette fører til samarbeid, vennskap og ikke minst læring.

På grunnlag av erfaringer, kunnskap, sanser og følelser begynner barna å utvikle ”å late som om” lek og de tar roller fra de voksnes liv. Det er derfor viktig at vi som voksne er gode rollemodeller. Barna skal gjennom voksne få gode eksempler på samarbeid mellom individ og miljø. Gjennom rolleleken knytter barn vennskap og lærer å lytte til hverandre

.

30Slide31

August

September

Oktober

November

Desember

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

Bli kjent – meg selv

– familien- vennskap

Internasjonal måned

Juletradisjoner

Tema uker

Livet i

Myrå

Påsketradisjoner

Språk og natur med fokus på fysisk aktivitet

Språk og natur med fokus på eventyr og årstid

Bevegelseslek

Uteaktiviteter

Gammeldagse leker

Tilvenning i

ny barnehage

Årshjul

Samenes nasjonaldag

Språk

31Slide32

Dokumentasjon av barnehagens innhold er viktig for å synliggjøre barnas opplevelser og utvikling for foreldre og personalet. Dokumentasjon vil danne et viktig grunnlag for refleksjon og vurdering av barnehagens innhold. Dette danner grunnlaget for barnehagens videre planleggingsarbeid. Barnehagen er pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette å lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.

Rammeplanen 2006 side 47Vi i Grødem og Sentrum barnehage benytter følgende dokumentasjonsmåter:

•Muntlig tilbakemeldinger i hente og bringesituasjoner

•Observasjonsskjema som benyttes til å kartlegge barnas utvikling.

•Barnas arbeid blir hengt opp synlig på avdelingene. •Barnehagens hjemmeside, blir oppdatert ca to ganger i måneden. Her blir det lagt ut bilder og tekst fra barnehagehverdagen.

•Sentrumsposten / månedsbrev– informasjon og evaluering av tema som gis til foreldrene hver måned

•Vi setter dokumentasjoner inn i barnas permer som de får med seg når de slutter i barnehagen.

Evaluering av prosjekter og barnehageåret i helhet

Vi vil fortsette å ha fokus på pedagogisk dokumentasjon å videreutvikle oss innenfor

dette området.

På månedsposten setter vi opp hvilket fagområde vi har ekstra fokus på den aktuelle måneden.

Dokumentasjon32Eksempel på ”Dagen i dag” lappSlide33

Barns medvirkningLov om barnehager § 3 Barns rett til medvirkning:”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barns skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt med dets alder og modenhet”

Mål:Barna skal oppleve fellesskap og tilknytning til både barn og voksneBarna skal utøve selvbestemmelse, få uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.

De voksne skal:

Være tilstede sammen med barna i lek og aktiviteter slik at de da kan tolke barnas signaler og handle deretter.

Delta i samtaler med alle barn og tar de med på bestemmelser der det er mulig og naturlig (tur, samlinger, aktiviteter , lekegrupper) ut ifra barnas alder og modenhet.

Se og høre alle barn

Lytte til barna og tolke barnas språk- både kroppslig og verbalt

Skal anerkjenne barnas uttrykk

Oppmuntre barna til å uttrykke egne tanker og meninger

For å behandle barna likt – må vi behandle dem ulikt!

33Slide34

Internasjonal månedI Sentrum barnehage har vi internasjonal måned i oktober. Da har vi fokus på alle barna som er fra andre land og kulturer enn Norge.I Grødem har de internasjonaleuker i forbindelse med FN dagen. Fokusord

: Flagg, land, språk, venner, jordaSanger: Vi tar hverandres hender, Fader Jacob på flere språk, morgendagens søsken.Bøker

: fra andre land og kulturer, alle verdens flagg, Jakob &

Neikob

, Karsten og Petra

Nettsteder:

http

://www.fn-filuren.no

/

;

https://

www.unicef.no/juniorhttp://nafo.hioa.no/barnehage/laeringsressurser/mangfold-i-barnehagen/http://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/barnehage/styrking-av-barns-morsmal-gjennom-rollelek-i-barnehagen/Aktiviteter:Lære sanger på annet språk Høre på musikk fra andre land Telle 1-2-3 på annet språkLære Ja og nei på annet språkI

nvitere foreldre til å lage mat fra sitt hjemlandSelge lodd til inntekt for fadderbarnet

Formingsaktivitet som barna selger til foreldrene

Internasjonal kafe med bidrag fra alle foreldre

«Dra» til forskjellige land i samlingene

L

ære om ulike dyr.

Tegne flagg

Opplegg vil variere ut ifra barnas alder og modenhet og foreldrenes deltakelse hvordan avdelingen planlegger den Internasjonale måneden.

Vi håper at flest mulig foreldre vil være med å bidra denne måneden. Slik at vi kan få ulike opplevelser fra andre land og kulturer. De foreldrene som kan bidra med mat fra eget land får utgiftene dekket mot å levere kvittering.

34Slide35

ArabiskAbbi Jakob, abbi

JakobAantanaim? Aantanaim?Haltasma

alsaato

? Haltasma

alsaato?Bim, bam, bom! Bim, bam, bom!

Engelsk

Are you sleeping? Are you sleeping?

Brother John,

brother

John.

Morning bells are ringing, morning bells are ringing.Ding, ding, dong! Ding, ding, dong !PolskPanie Janie, panie JanieRano wstan? Rano wstan?Wszystkie dzwony bija? Wszystkie dzwony bija?(Wshystkie dzwony

bijom)Bim, bam, bom! Bim, bam, bom!

35Slide36

Før barnet skal starte i barnehagen får den tilsendt et velkomstbrev der det står hvem som vil ta imot barnet og når barnet skal starte. Alle barn får en voksen som er deres primærkontakt som skal ha en ekstra oppfølging av barnet i starten. Alle nye barn inviteres på besøksdag og foreldrene inviteres til et foreldremøte for nye foreldre.Tilvenning

i barnehagene er basert på den såkalte «Jåttåmodellen.» Vi har tilpasset en lokal variant her og legger opp til tre dager der foreldre er aktivt tilstede fra kl.9:00 til 14:00, fjerde og femte dagen skal barna være fra kl.9:00 til 14:30, men foreldre kan gå fra i kortere

perioder hvis en kjenner at det er greit.

Her

er en i dialog med familiene og

vurderer underveis ut i fra barnets behov.

To

til fire barn begynner samtidig med samme primærkontakt. Denne modellen gir både barn og foreldre god tid til å bli trygg og godt kjent med de ansatte på avdelingen.

Primærkontakten er den som tar i mot barnet og følger det opp i tilvenningsperioden. Primærkontakten er ekstra tilstede for barnet og foreldrene og har sitt hovedfokus på barnet og familien som han/hun er primærkontakt for den første tiden i barnehagen.

Tilvenningsperioden

gir rom for uformelle samtaler med foreldrene, på den måten vil foreldrene fortere føle seg tryggere på personalet

og barnehagen vil få svar på ulike spørsmål som vil være relevante for å gi barnet en best mulig hverdag i barnehagen. Når en starter i barnehage kan det være trygt og godt å ha med seg et overgangsobjekt. Et ovegangsobjekt kan være en kjær ting som minner barnet om hjemmet. Eksempelvis en smokk, en bamse eller en leke. Tilvenning handler om det å bli kjent og om å bli trygg. Vi bruker tiden på å bygge gode relasjoner. Det handler mye om at den voksne skal bli barnets trygge base. Den «basen» der barnet kan komme tilbake til for både fysisk og psykisk trøst.  Tilvenning i barnehagen

Trygg base36Slide37

37SamarbeidOvergang fra hjem til barnehageTrygghetssirkelsen som vi arbeider med har fokus på barnets behov i møte med nye miljø. For de yngste barna kan overgangen fra hjemmet til barnehage være utfordrende.

Hovedmålet vårt for tilvenningen er å skape trygge barn. For å kunne utvikle seg til et trygt barn trenger de små å knytte seg til nære omsorgspersoner i løpet av de to første leveårene. Vi må gjennom vår væremåte og rutiner legge til rette for at barna får trygg tilknytning til oss. Sensitivitet overfor barnets uttrykk og behov, og hyppig positiv kontakt fremmer barnets trygge tilknytning. Denne tilknytningen er avgjørende for små barns livskvalitet her og nå, og legger samtidig det beste grunnlaget for videre positiv utvikling og læring.

Når

barna har trygg tilknytning til oss, vil de bruke oss som en trygg

base når

de trenger trøst og

støtte. I tillegg som

en base for mestring og utforskning. Et kjennetegn er at vi fungerer som en «ladestasjon» for barnet. Barn veksler mellom å gå ut i verden og utforske på egen hånd, for så komme tilbake til «ladestasjonen» for å få bekreftet sine

opplevelser.

I samspillet mellom barn og voksen bør det derfor være en god balanse mellom fysisk nærhet og omsorg og selvstendiggjøring og utforskning. Slik kan trygge barn bli kompetente barn. Den indre tryggheten gjør det mulig for dem å flytte energi over på utforskning og læring.

I

tilvenningsperioden er det viktig at dere foreldre setter av god tid til tilvenning. Barn er forskjellige og har individuelle behov også her. For at barnet skal få en god tilvenning er det viktig med god og åpen dialog med oss på avdelingen.Ord om samarbeid Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess.Henry FordSlide38

Overgang fra liten til stor avdelingI mai blir det avgjort hvilken avdeling barnet skal over til. Da begynner personalet å forberede barna på at de skal skifte avdeling. Vi har besøksdager fra midten av mai. Da går en gruppe barn fra liten avdeling til stor avdeling på besøk sammen med en av de ansatte på liten.

Vi starter med korte besøk og etter hvert økes besøkstiden.Overgang barnehage skole

Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at barnas overgang til skole og SFO skal være enklest mulig.

Randaberg kommune har rutiner for det formelle samarbeidet mellom skolene og barnehagene i forbindelse med skolestart.

Det er utarbeidet rutinebeskrivelser og forventningsskriv til barnehagene.

Det vil være et eget foreldremøte for skolestarterforeldrene i slutten av januar. Tema for møtet er presentasjon av skolene, skolens forventninger til skolestarteren og hva det kan være lurt å trene på før skolestart.

I mars måned får alle skolestarterforeldrene tilbud om en foreldresamtale – da fylles det ut et kartleggingsskjema over det enkelte barn som sendes videre til den aktuelle skolen barnet skal begynne på.

I samarbeid med barnas foreldre og PPT gjennomfører vi ved behov, overgangsmøter mellom barnehagen og skolen for å tilrettelegge for enkeltbarn på best mulig måte.

I Grødem og Sentrum barnehage ønsker

en at overgangen

til skolen skal bli så god som

mulig. Derfor må vi sikre oss at alle barna får en god forberedelse. Vi har laget en plan for det pedagogiske arbeidet. Planen synliggjør mål og metoder for barn og foreldre, og er et arbeidsredskap for personalet i barnehagen.Skolestartergruppa i Grødem og Sentrum barnehage heter KLAR klubben. De samles to dager pr uke for tur og ulike skoleforberedende aktiviteter. Barna vil møte begreper fra skolehverdagen, - som bokstaver, tall, former og figurer. I tillegg vil en av dagene brukes en av dagene på tur.På slutten av året tar vi turer til det enkelte barns skole / uteområdet /sfo.KLAR klubben38

Yasin,

Milena

og Ida var ikke tilstede da bilde ble tatt…Slide39

Tidlig settBarn med særskilte behovAlle barn som går i barnehage har rett på samme muligheter til utvikling og livsutfoldelse. Barn med særskilte behov skal sikres et likeverdig tilbud.Et likeverdig tilbud vil i denne sammenheng bety inkludering i vanlig avdeling, men at det samtidig legges til rette for et utviklende og skapende miljø for hver enkelt. Barnehagen har et tverrfaglig samarbeid med PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), barnevernet og helsestasjon. Formålet med samarbeidet er å sikre at utsatte barn med behov for samordnede tjenester blir fanget opp med tanke på nødvendig hjelp til rett tid. Randaberg kommune ønsker å gi barn og familier god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Vi vil på denne måten forebygge at vansker får utvikle seg. Det avholdes jevnlige tverrfaglige møter i barnehagen. Møtene skal gi kontinuitet i samarbeidet, og være en kvalitetssikring av det tverrfaglige samarbeidet i barnehagene. Alle barn har rettigheter i forhold til likeverd og et utviklende opphold. Barnehagens ansatte skal legge forholdene til rette, i samarbeid med foreldrene, slik at retten til et slikt tilbud sikres. Vi observerer barna og deres samspill. Personalet bruker ulike observasjonsmetoder og kartleggingsverktøy i dette arbeidet. Disse observasjonene/kartleggingene brukes som bakgrunn for å lage planer tilpasset enkeltbarnet.

Foreldremedvirkning

”Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg”

( Jfr. Forskrift om rammeplan

kap

. 1,6 )Foreldrene gis anledning, gjennom daglig kontakt å påvirke barnehagens

arbeid gjennom tilbakemeldinger. Barnehagen setter stor pris på

synspunkter fra foreldre

og vil alltid ta disse synspunktene med i våre vurderinger. Foreldres rett til medvirkning vil være gjenstand for barnehagens vurderingsarbeid gjennom innspill fra den enkelte, arbeidet i FAU/ samarbeidsutvalget og gjennom

brukerundelseøkelsen

.

 FAU (foreldrearbeidsutvalget)Foreldrerådet består av alle foreldrene i hele barnehagen. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU):Blant alle foreldrene velges det hver høst 1 representant + vara fra hver avdeling. FAU velger 2 representanter med personlig vara til barnehagens samarbeidsutvalg. FAU`s oppgaver i løpet av et barnehageår, pleier å være:Nissefest/julefest i desemberAnsvar for barnehagen i 17 - maitogetAnsvar for sommerfesten i juni Gi uttalelser til samarbeidsutvalget i saker som får innvirkning på foreldrene som gruppe. Samarbeidsutvalget (SU )

 Samarbeidsutvalget består av 2 representanter for foreldrene 2 representanter for personalet og 1 representant for eier

.

Styrer er utvalgets sekretær med uttalerett, men ikke stemmerett.

Samarbeidsutvalget er lovpålagt gjennom barnehageloven.

Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

( Lov om barnehager, kapittel II, § 4

.

39Slide40

Andre samarbeidspartnere:Grødem og Sentrum barnehage er en del av et større fagmiljø for barn og unge i Randaberg kommune.Vi har samarbeid med de andre barnehagene i kommunen gjennom felles kurser og samarbeidsgrupper. I tillegg har vi tverrfaglig samarbeid internt i Helse og oppvekst (Hopp) som har ansvar for tilbud og tjenester for aldersgruppen 0-100 år.

De fagområdene som vi har mest kontakt med er styrka barnehage, barnevern, helsestasjon, PPT, barnehageadministrasjon, og ergo- og fysioterapi.

Samarbeid mellom de ulike instansene forutsetter foresattes samtykke.

Barnehagens personale skal ha oversikt over, og kunnskaper om ulike hjelpeinstanser og hvordan de kan brukes.

Barnevern

:

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade dem, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Alle ansatte i barnehager er i barnehageloven § 22 pålagt opplysningsplikt til barnevernet, uten hinder av taushetsplikt, ved mistanke om omsorgssvikt.

Helsestasjonen

:

Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for barn i kommunen. Helsestasjonen kan bidra med råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering og smittevern.

PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste)

Målgruppen til PPT er barn i alderen 0-15 år med spesielle opplæringsbehov. Av PPT får barnehagen råd, veiledning og kompetanseutvikling. Vi har jevnlige møter med vår kontaktperson i PP-tjenestern der vi drøfter ulike problemstillinger knyttet til barn.40Slide41

41PersonalsamarbeidVi skal ha et så godt personalsamarbeid som mulig. Vi skal ha positive holdningerDele på erfaringer

Gjøre hverandre godeFaglig utviklingGi rom for ulikheterUtveksle forventninger til hverandre

Jobbe for å ivareta trivsel i jobben

Fokus på nærvær

Nulltoleranse for mobbing og baksnakking

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

Konstruktive tilbakemeldinger

Være aktive i arbeidet med barna og i møter

Kartlegge personalets ressurser og hva de trenger opplæring i

Gis mulighet for å få gå på kurs/møter og faglig oppdatering

God tilgang på faglitteratur

Ta i bruk de ulike ressursene hver enkelt medarbeider harVise tillit og engasjementGi medarbeideren ansvarSøke nye muligheter og være endringsvilligHa en løsningsfokusert innstillingDele informasjon og involvere medarbeidereVære gode rollemodeller og vise høy etisk standardGjennomføre medarbeiderundersøkelser hvert tredje årGjennomføre medarbeider og kollegasamtaler hvert årHa gode rutiner for sikkerhetHa sosiale tilstelninger på fritidenSlide42

Personalet i nye Myrå barnehageHus Grødem:Avd Marihøne

Pedagogisk leder (100%): Nina PappenrothAssistent (100%): Erna RandebergAssistent (100%): Anita Andersen

Avd

Smørblomst

Pedagogisk leder 100%: Silje Dyrseth Pedagogisk leder 50% : Margrete Tufteland

Assistent 100% : Signe Gunstad Barne

og ungdomsarbeider 100%: Torhild Nilsen

Hus Sentrum:

Avd

Veslefrikk

Pedagogisk leder (100%):

Cati Monica JørgensenAssistent (100%): Kaltrina OrlishtaAssistent (100%): Ingrid Goa HarestadAvd TommelitenPedagogisk leder (100%): Elise Assersen HodefjellAssistent (100%): Tonje EliassenAssistent (80%): Vegard OhrFagarbeider (20%) Mariann HerlofsenAvd SnehvitPedagogisk leder (100%): Hanne Omdahl

Assistent (100%): Annethe HarestadAssistent

(60%): Marion Jørpeland

Fagarbeider (40%) Mariann Herlofsen

Avd

Rødhette

Pedagogisk leder (100%):

Aina Alvøen

Miljøterapeut(100

%):

Liv Bringsjord

Assistent (100%):

Marbel Combate

Borghild Erfjord (100

%) permisjon tom 31.12.16

Miljøterapeut Trude Hopsdal (40% Grødem og 60% Sentrum)

Wenche Hovland (30% Sentrum 50% Fagforbundet)

Anne Berit Grov – styrer Grødem

Merethe Andersen Ranvert – styrer Sentrum

42Slide43

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

31

1

2

3

4

5

6

7

32

8

9

10

11

12

13

14

33

15

Plan-

leggingsdag

STENGT

16

Plan-

leggingsdag

STENGT

17

18

19

20

21

34

22

23

24

25

26

27

28

35

29

30

31

August

2016

43Slide44

44Visjon og verdiordVisjonPå planleggingsdagen i april utarbeidet vi i sammen en visjon.”

Ei hand å holde i»Denne bygger på Randaberg kommunes verdiord.Randaberg kommune har en felles visjon som er ”Sammen skaper vi den grønne landsbyen”. Ut i fra denne har vi felles verdiord, som skal vises igjen i vårt arbeid. Verdiordene er Nær - åpen – aktiv

Barnehagene har jobbet med disse, og sett på hva de betyr for oss. Vi har kommet frem til følgende:Slide45

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

35

1

2

3

4

36

5

6

7

8

9

10

11

37

12

13

14

15

16

17

18

38

19

20

21

22

23

24

25

39

26

27

28

29

30

1

September 2016

45

Tjetjenias

nasjonaldag

Kinas

nasjonaldag

Brasils

nasjonaldagSlide46

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

40

3

4

5

6

7

8

9

41

10

11

12

13

14

15

16

42

17

18

19

20

21

22

23

43

24

25

Internasjonal kafe

Kl

14.30-16.00

26

27

28

29

30

44

31

Høstferieuke

Oktober 2016

46

Ugandas

nasjonaldag

Vi markerer

verdensdagen

for

psykisk helse

Spanias

nasjonaldag

Somalias

nasjonaldagSlide47

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

44

1

2

3

4

5

6

45

7

8

9

10

11

12

13

46

14

15

16

17

18

19

20

47

21

22

23

24

25

26

27

48

28

29

30

November

2016

47

Tunisias

nasjonaldagSlide48

Juleferien Vi ber om at dere innen fredag 25.11 leverer inn denne oversikten over hvilke dager barnet deres kommer i forbindelse med julen. Dagene rundt jul brukes av de ansatte til å ta ut ferie og avspaseringsdager, og det er derfor viktig for oss å vite hvor mange barn som kommer

.

Dag

Kommer

Kommer ikke

Fredag 23.12

Tirsdag 27.12

Onsdag 28.12

Torsdag 29.12

Fredag 30.12

Navn på barnet:________________________________

Sign foresatte

:

______________________________

Evt

. andre dager barnet skal

ha fri:

__________________________________________________________

Barnehagen er stengt mandag 02.01.17

pga

planleggingsdag

48Slide49

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

48

1

2

3

4

49

5

6

7

8

9

10

11

50

12

13

14

15

16

17

18

51

19

20

21

22

23

24

Julaften

25

1. juledag

52

26

27

28

29

30

31

Desember

2016

49

Romanias

nasjonaldag

Gammeldags juleselskap

Uke 48 Grødem

Uke 49 SentrumSlide50

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

1

2

Plan-

leggingsdag

STENGT

3

4

5

6

7

8

2

9

10

11

12

13

14

15

3

16

17

18

19

20

21

22

4

23

24

25

26

27

28

29

5

30

31

Januar

2017

50

Felles

bursdagsfeiring

Indias

grunnlovsdagSlide51

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

5

1

2

3

4

5

6

6

7

8

9

10

11

12

7

13

14

15

16

17

18

19

8

20

21

22

23

24

25

26

Februar

2017

51

Fa

r

g

ef

es

t

Kosovos

nasjonaldag

Samefolkets

dag

Litauens

nasjonaldagSlide52

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

9

1

2

3

4

5

10

6

7

8

9

10

11

12

11

13

14

15

16

17

18

19

12

20

21

22

23

24

Plan-

leggingsdag

STENGT

25

26

13

27

28

29

30

31

1. april

Mars

2017

52

Irans

Nasjonaldag

VinterferieukeSlide53

Påskeferien Vi ber om at dere innen fredag 17.03 leverer inn denne oversikten over hvilke dager barnet deres kommer i forbindelse med påske. Dagene i forbindelse med påske brukes av de ansatte til å ta ut ferie og avspaseringsdager, og det er derfor viktig for oss å vite hvor mange barn som kommer.

Kommer

Kommer ikke

Mandag 10.04

Tirsdag 11.04

Onsdag 12.04

* Stenger kl. 12.00

* Ved få barn kan det være aktuelt å slå seg sammen med nærliggende barnehage.

Andre dager barnet skal ha fri:_____________________________________

Navn

på

barnet___________________________

Sign foresatte___________________________________

53Slide54

Sommerferien I følge barnehagens vedtekter skal det gis tilbakemelding om barnas ferie innen 15.04. De ansatte har krav på å vite sin ferie til 01.05. Det er viktig for de ansatte å kunne ta ut ferie i samsvar med at det er få barn i barnehagen. På den måten kan vi gi et best mulig tilbud, og etter beste evne kunne ha trygge, kjente voksne tilstede, også i ferieavviklingsperioden.

Da er det svært viktig at foreldre gir en tilbakemelding om tidspunkt for ALL sommerferie.

Fra vedtektene:

Alle barn skal ha minimum 4 uker ferie i løpet av barnehageåret. 3 uker skal være sammenhengende ferie i perioden 1.juni til 30.september. Den 4. ferieuken kan tas ut med

enkeltdager eller samlet.

Planleggingsdagene i barnehagen kan regnes som den 4.de ferieuke. Styrer skal ha beskjed innen 15.april når barnet tar ut sin hovedferie.

Vennligst fyll ut og lever

senest fredag15.04

Vi skal ha ferie i ukene______________________________________________________________ skriv på hele uker/evt. fra - til og med- dato) Navn på barnet:_____________________________________________________________ Bindende underskrift:_________________________________________________________ Merk bindende underskrift. Da personalet legger opp sin ferieavviklig ut i fra dette, kan endringer i ettertid være vanskelig å få til.54Slide55

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

14

3

4

5

6

7

8

9

15

10

11

12

13

14

15

16

16

17

18

19

20

21

22

23

17

24

25

26

27

28

29

30

April

2017

55

Senegals

nasjonaldagSlide56

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

18

Mai

2

3

4

5

Plan-

Leggings

dag

STENGT

6

7

19

8

9

10

11

12

13

14

20

15

16

17. mai

18

19

20

21

21

22

23

24

25

Kr.himmelfartsdag

26

27

28

22

29

Barnas Grønne Dag

30

31

Mai

2017

56

Polens

nasjonaldag

Eritreas

nasjonaldag

Argentinas

nasjonaldag

Israels

nasjonaldagSlide57

Uke

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

22

1

2

3

4

23

5

6

Sommer OL

7

8

9

10

11

24

12

13

14

15

16

17

18

25

19

20

21

22

23

24

25

26

26

27

28

29

30

1

2

27

3

4

5

6

7

8

9

28

10

11

12

13

14

15

16

29

17

18

19

20

21

22

23

30

24

25

26

27

28

29

30

Juni & juli

2017

57

Sommerfest i barnehagen i løpet av uke 23

Felles

bursdagsfeiring

Somalias

nasjonaldag

Fillipinenes

nasjonaldag

Venezuelas

nasjonaldag

Frankrikes

nasjonaldag

USAs

nasjonaldag