I Lover - PowerPoint Presentation

Slide1

I Lover: struktur, anatomi og språk II Forskrifter

Dag Wiese

SchartumSlide2

Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen?Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?)Lover for å gjennomføre internasjonale forpliktelser, jf særlig EØS-avtalenDirektiver legger klare føringer på innhold, struktur, språk mvForordninger gjelder direkte som norsk lov (uten at Stortinget kan gjøre endringer)Lover som virkemiddel for å ivareta private interesserLover som virkemiddel ved utvikling av forvaltningsordningerLover som rettssikkerhetsgarantiMå uansett være forståelig for adressatene, og derfor være ”tilpasset sitt publikum”Kan derfor være stor forskjell på lover som henvender seg til allmennheten og lover som gjelder spesialiserte feltRetningslinjen bør imidlertid uansett være at lovene skal være så forståelig at det muliggjør demokratisk meningsutveksling og kritikkSlide3

Borgerne blir ikke klar over egen rettsstilling Vegrer seg for å sette seg inn i hvilke regler som gjelder Misforstår og overser rettslige reguleringer Lider rettstap eller gjør seg skyldig i overtredelser Forvaltningen påføres etterarbeid Veiledning Rundskriv Tolkningsuttalelser Nye regler? Private

må søke ytterligere

rettsavklaring

Klager Søksmål og tvister Juridiske utredninger Advokathjelp

Hva

kan

uklarhet

føre

til

?Slide4

Hva gjør en lov «brukervennlig»? (I)TilgjengelighetFormell tilgjengelighet (jf publicatio legis og gratisprinsippet)Praktisk tilgjengelighet (jf. Lovdata)StrukturRettsreglenes fragmentariske karakterEkstern lovstruktur

(forholdet mellom lover)

Interne henvisningsstrukturer

Prosedyreorientert struktur?

OmfangAlt i lov eller noe i forskrift?Kan flere ord gi bedre formidling av innholdet?Omfattende lovtekster kan gjøre leseren motløsSlide5

Hva gjør en lov «brukervennlig»? (II)InnholdBør vanligvis være nok å lese loven (ikke forskrifter også)Enkle eller komplekse regler?“Millimeterrettferdighet”Firkantete regler og automatisering – farvel rettferdighet?AbstaksjonsnivåTeknologiuavhengig lovgivningSpråkEnkelt og enhetlig språkbruk (jf. «klarspråk»)«Kanselliordlisten»Noen årsaker til at lovspråk blir vanskelig

Manglende språklige ferdigheter

Lovgivning som forhandling

Fagspråk og «stammespråk»Slide6

Om ekstern lovstruktur (I)Ekstern lovstrukturForholdet mellom loverForholdet mellom lov og forskriftJf. også forholdet mellom lov og lovforarbeiderHva bør styre oppdelingen i ulike lover?Etter emneEtter adressatFamilie av lover (jf. f.eks. lover vedrørende helse)Generelle lover og spesielle loverHenvisningsstrukturerEksplisitte henvisninger til annen lov eller enkeltbestemmelser i andre lover

Implisitte sammenhenger (begrepsbruk, regelkunnskap)

“Regi-/veiviserbestemmelser” (bestemmelser uten materiell betydning, se f.eks.

aml

§ 9-1 annet ledd og § 9-5) Slide7

Om ekstern lovstruktur (II)Hva bør stå i loven og hva bør stå i forarbeidene?Kan ikke regne med at folk flest leser forarbeidene (men kan gjøres lettere tilgjengelig i sammenheng med lovteksten)Forarbeidene bør primært inneholde forklaringer, presiseringer og eksempler mvForarbeidene må ikke inneholde materielle regler (men presiseringer har materiell betydning)Lover om personvern som eksempelPersonopplysningsloven (pol) (generell, abstrakt)Helseregisterloven (spesiell, omfattende, noe mer konkret)Arbeidsmiljøloven kap. 9 (spesiell, begrenset, henvisning til pol)Slide8

Lovers anatomi – “byggesteiner”Deler (spesielt omfattende lover; straffeloven, tvisteloven)Kapitler (omfattende lover, mer enn 20 – 30 §§)ParagraferOverskriftFortløpende og kapittelnummereringIkke mer enn 4 – 5 leddLeddNytt ledd for hver regelSetning

Fotnoter brukes ikke (men Lovdata setter på uoffisielle fotnoter)Slide9

Lovers anatomi – vanlig innholdFormålsbestemmelseSaklig virkeområdeGeografisk virkeområdeLegaldefinisjoner...Forskriftshjemler (spredt eller felles)…Straff, erstatning, tvangsmulkt mvEndringer i andre loverIkrafttredelseSlide10

Nærmere om lovspråkKorte setninger og bruk av dagligspråk (eller ekspertspråk?)Unngå konstruerte begreper (men vanlige og kanskje nødvendige)Ord fra dagligspråket bør bety det samme som i dagligspråketPresise begreper men ikke «definisjonssyke»Konsekvent ordbruk (ikke variere av litterære grunner)KansellilistenUnngå “danske” ord (anbringe – plassere, befordre - frakte, begjære – be om, erlegge – betale, herværende – her [osv]EU-direktiver og –forordninger er ofte ordrike, med lange setninger mv. Vanskelig å beskytte seg mot slik «lovimport»Slide11

Spesielt om vaghet og skjønnNaturlig norsk er i utgangspunktet vagt, men lovgiver kan bevisst bruke vage ord og uttrykk og skjønn som virkemiddelSkjønn og vage ord brukes f.eks. når lovgiver ikke vet nok om virkeligheten, forholdene er for komplekse og vanskelige å ha dekkende oppfatning om, eller når det er ønskelig med dynamisk rettsutvikling (uten å gå veien om lovendring)Kan gi rom for konkret vurdering og dermed fleksibilitet og rettferdighetVaghet og skjønn

kan ses som

«delegasjon» til rettslivet – avveining

mot forutberegnelighet

Kan sette andre enn eksperter på sidelinjenSlide12

Eksempler på skjønn i personopplysningsloven

berettiget interesse (pol § 8 bokstav f)

saklig begrunnet (pol § 11)

uforholdsmessig vanskelig (pol § 22)

anses utilrådelig (pol § 23)

vesentlig betydning (pol §§ 22 og 37)

forsvarlig behandling (pol § 29)

særskilt behov for overvåkingen (pol § 38)

behovet for overvåking klart

overstiger

den

enkeltes

interesse (pol § 38a)Slide13

Definisjon av forskriftForskrift: “avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter) og som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (jf fvl § 2 bokstav c jf bokstav a)Forskriftsdefinisjonen er materiell

, dvs

.

det avgjørende er

innholdet og ikke hva regelverket er kaltForskrifter må avgrenses mot instrukser og organisatoriske bestemmelser (som bare gjelder internt)Som for lover, brukes forskrifter imidlertid i langt flere tilfeller enn det legalitetsprinsippet kreverSlide14

Nærmere om forskriftskompetanse (I)Kompetansen til å utøve offentlig myndighet følger vanligvis av lovEn forskrift må alltid holde seg innen hjemmelen og kan ikke stå i motstrid med denneMed mindre legalitetsprinsippet krever lovhjemmel kan forskrifter også gis med utgangspunkt i plenarvedtak i StortingetOgså kommuner kan være gitt hjemmel til å gi forskrifter (lokale forskrifter)Bør være forsiktig med å bruke forskrifter for å fastsette inngripende innhold, jf legalitetsprinsippet

Forskrift kan være å foretrekke dersom innholdet er spesialisert og dersom en forventer hyppige endringerSlide15

Nærmere om forskriftskompetanse (II)Lovgiver angir konkret og spesifikt hva det kan fastsettes forskrifter om (gjerne knyttet til enkeltbestemmelser i loven)Lovgiver angir hvem som har forskriftsmyndighet:Kongen i Statsråd (jf. «andre saker av viktighet» i Grl. § 28 eller særskilt bestemmelse i lov)KongenDepartementet… eller andreLoven angir aldri hvilket departement som kan gi forskriftenForskriftsmyndigheten kan til en viss grad delegeresSlide16

forskriftsstrukturSkal alltid vise til hjemmelen for forskrifterForskriftshjemler i en lov blir ofte brukt til å gi én sammenhengende forskriftForskrifter (eller deler av forskrifter) kan være felles for flere loverEksempelet sikkerhetskapittelet (kap. 2) i personopplysningsforskriftenSlide17

Saksbehandlingsregler for forskrifterForskrifter skal bli til i samsvar med forvaltningslovens kapittel VIIUtredningspliktForhåndsvarselOffentlig høringFormkravKalles «forskrift»Angi hjemmelAngi forvaltningsorganet som har gitt forskriftenKunngjøre i Norsk Lovtidend og der betegnes «forskrift»KunngjøringEn forskrift kan i utgangspunktet ikke gjøres gjeldende før den er kunngjort som fastsatt i fvl § 38 (men likevel hvis den på annen måte faktisk har blitt gjort kjent på tilstrekkelig måte)