19.09.19 assisterende direktør Hilde Høynes, NAV Agder - PowerPoint Presentation

Slide1

19.09.19 assisterende direktør Hilde Høynes, NAV Agder

NAV Agder brukerutvalg

NOU 2019:7

Arbeid og inntektssikring – tiltak for økt sysselsetting

NOU 2019:7: Arbeid og inntektssikring

, Tiltak for økt sysselsetting

Lysark «Tiltak for økt sysselsetting» v/ Professor Steinar Holden

Fase 2

Mandat

Sammensetting av utvalget

Første møte 6/6

Innledning, NOU 2019:7

Fase 1

I fase én går ekspertgruppen gjennom kunnskapsgrunnlaget og analyserer utviklingen i Norge sammenlignet med andre land. Gruppen foreslår faglig baserte tiltak for å øke sysselsettingen og redusere unødig langvarige stønadsforløp.

Fase 2

I fase to skal partene i arbeidslivet og fagekspertene fortsette drøftingen med utgangspunkt i forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle ytterligere forslag som fremmes i fase to. Hver av de to fasene skal vare om lag ett år.

Fase to skal etter planen være ferdig våren 2020.

Sysselsettingsutvalgets

faser

I følge

Sysselsettingsutvalgets mandat for fase to

skal Ekspertgruppen:

Gi en samlet analyse av den

trendmessige

sysselsettingsutviklingen for ulike grupper i Norge. Ekspertgruppen skal sammenligne med andre land og peke på mulige forhold som kan forklare eventuelle forskjeller.

Analysere om det er strukturelle trekk ved det norske arbeidsmarkedets funksjonsmåte som kan føre til lav sysselsettingsandel, herunder arbeidskraftens mobilitet geografisk og mellom næringer og yrker. Ekspertgruppen skal identifisere og foreslå mulige tiltak til forbedringer.

Vurdere om det er forhold og utviklingstrekk ved arbeidsmarkedet som gjør det særlig krevende å inkludere særskilte grupper i arbeidslivet og/eller utfordrer muligheten til samtidig å opprettholde høy sysselsetting og et høyt lønnsnivå.

Vurdere mulige tiltak som kan bidra til at arbeidskraften har den nødvendige kompetansen. Dette blant annet på bakgrunn av at robotisering og utvikling av nye teknologier og digitale løsninger gir økt spesialisering og økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet.

Vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller ikke kan jobbe full tid. Ekspertgruppen skal herunder trekke på erfaringer fra utlandet.

Gi en samlet analyse av utviklingen i mottak av de ulike inntektssikringsordningene for personer i yrkesaktiv alder i Norge. Utvalget skal sammenligne situasjon og utvikling for mottak av inntektssikring i Norge med andre land, og peke på mulige forhold som kan bidra til å forklare forskjellene.

Vurdere om offentlige overføringer og støtteordninger til personer i yrkesaktiv alder er tilstrekkelig formålsrettet og egnet til å støtte opp under økt yrkesdeltakelse og sysselsetting. I denne vurderingen inngår betydningen av aktivitetskrav knyttet til de ulike ordningene. Herunder skal ekspertgruppen se på forholdet mellom de helserelaterte ordningene og øvrige inntektssikringsordninger, og vurdere hvordan de ulike ordningene påvirker den enkeltes muligheter til å komme i arbeid og aktivitet. Ekspertgruppen skal i tilknytning til dette komme med anbefalinger på mulige endringer i systemet som kan understøtte økt sysselsetting, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Ekspertgruppen skal vurdere samfunnsøkonomiske, statsfinansielle og administrative konsekvenser av sine forslag til tiltak, samt konsekvenser sett fra et brukerperspektiv, i tråd med kravene i utredningsinstruksen. I sine vurderinger av tiltak skal ekspertgruppen vektlegge regelforenkling. Ekspertgruppen kan bestille utredninger i den grad den selv ikke har kompetanse eller mulighet til å foreta den nødvendige innhenting av kunnskap. Det legges til grunn at ekspertgruppen har kontakt med partene i arbeidslivet. Minst ett av ekspertgruppens forslag skal kunne gjennomføres innenfor uendrede budsjettrammer.

Sysselsettingsutvalget mandat - fase 2

Fra arbeidslivets parter:

Hans-Christian Gabrielsen

. Leder Landsorganisasjonen. Ragnhild Lied

. Leder

Unio

.

Erik

Kollerud

. Leder Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.

Kari Sollien

. Leder Akademikerne.

Ole Erik Almlid

. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.

Tor Arne

Gangsø

. Områdedirektør KS.

Ivar

Horneland

Kristensen. Administrerende direktør Virke.Anne-Kari Bratten. Administrerende direktør Arbeidsgiverforeningen Spekter.Fra ekspertgruppen:Steinar Holden (leder). Professor ved Økonomisk institutt, UiO.Grete Brochmann. Professor i sosiologi, UiO.Knut Røed. Seniorforsker ved Frischsenteret.Kristine von Simson. Forsker II ved Institutt for samfunnsforskning.Hilde Høynes. Assisterende fylkesdirektør i NAV Agder.Lars Calmfors, Professor emeritus i internasjonal økonomi ved Stockholms universitet, forsker ved IFN (Universitetet i Stockholm) og leder av «Arbetsmarknadsekonomiska rådet».

Sysselsettingsutvalgets medlemmer

Flere unge mottar helserelaterte ytelser

For mange unge på arbeidsavklaringspenger er helse ikke nødvendigvis hovedårsaken til mangel på arbeid

AAP kan medføre et uheldig fokus på helse og svekke mulighetene for å komme i arbeid

AAP er økonomisk gunstig, men ofte lite oppfølging

Justeringer i AAP for unge

Lavere minsteytelse (harmonisere med KVP)

(18–24 år)

Differensiere etter alder

Vurdere å skille mellom hjemme- og borteboende

Fjerne «ung ufør-tillegget» for AAP

Begrense tilgangen til AAP for unge med lav tidligere arbeidsinntekt

Mer bruk av kvalifiseringsprogrammet

Bedre oppfølging og tiltak (uavhengig av ytelse)

Differensiert minsteytelse AAP

3/4 G for unge under 20 år

2/3 av 2 G for unge i alderen 20–22 , dvs. lik dagens kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad for de under 25 år

For personer i alderen 23–24 år får hjemmeboende en minsteytelse på 2/3 av 2 G, og borteboende får minsteytelse etter samme regler som øvrige eldre mottakere, dvs. 2 G.

Sykepengeordningen

Lange sykefravær kan være starten på veien ut av arbeidslivet

Gradering bidrar til redusert sykefravær, men brukes for lite

Dagens ordning gir svake insentiver for arbeidstakere og arbeidsgivere

Ny sykepengeordning

Varighet avhengig av gradering

12 fulltidsmåneder. Maks 18 mnd.

100 pst. kompensasjon første 6 fulltidsmåneder, deretter 80 pst. kompensasjon

Arbeidsgivers finansieringsansvar forskyves fra korte til lange fravær

Kortere arbeidsgiverperiode

(fra 16 til 7 dager)

Arbeidsgiver dekker

10 pst opp til 50 pst av fulle sykepenger

25 pst for høyere sykmelding (anslag)

Kostnadsnøytral modell

Uføretrygd

Arbeid er i mange tilfeller helsebringende ved vanlige årsaker til uføretrygd

Kun

¼

av

nye

mottakere

får

gradert

uføretrygd

Av de med

gradert

uføretrygd

uten

arbeidsforhold

,

får

kun 20

pst

.

jobb

innen

3

Ã¥r

For lite vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet

En arbeidsorientert uføretrygd

Helsejustert lønn, der arbeidsgiver betaler en timelønn som bygger på ordinær lønn, justert for reduksjonen i produktivitet

Uføretrygden gis som kompensasjon for redusert timelønn, og eventuelt også for redusert arbeidstid

Ved

50

pst

produktivitet

per time:

50

pst

lønn

50

pst

trygd

,

tilsvarer 33 pst av tidligere lønn => totalt 83 pst av tidl. timelønnOgså andre tiltak for å bedre jobbmuligheteneInntektssikring ved arbeidsledighet,

i arbeidsorientert, gradert uføretrygd

Gradvis

innføring

Innfasing/utprøving av arbeidsorientert uføretrygd langs tre hovedspor

Full implementering for personer født etter for eksempel 1990. Troverdige jobbmuligheter med helsejustert lønn, og myndighetene må legge til rette for dette

Forsøk ved nye søknader om uføretrygd der det vurderes at søkeren bør kunne fortsette i sitt opprinnelige yrke med reduserte produktivitetskrav

Gradvis innføring av en generell adgang for uføretrygdede til å søke om å bli vurdert for helsejustert lønn på frivillig basis

Andre forslag om ytelser

Avkorte AAP og dagpenger mot inntekt, ikke mot timer

Gradere AAP ved innvilgelse

Erstatte fribeløp i uføretrygd med lavere avkortning

Kontantstøtte bare hvis avslag på barnehageplass

Forsøk med grunnskole/

videreg

. opplæring i dagpengeperioden

Belyse ulike problemstillinger fra vårt ståsted

Hvilke tiltak har stor – liten effekt?

Hva er viktigst, hva er utfordrende?Har vi forslag/innspill til forbedring

?

NAVs

gjennomføringskapasitet

,

ressurser

og tiltaksmidler

Formål

NAVs

synspunkter